Thorvald Stoltenberg

Det er mange som i disse dager henter frem fra sine rike minnesamlinger erindringer fra møter med Thorvald Stoltenberg. Jeg vil gjerne på vegne av kull på kull av studenter i vårt kurs STV 1530 ved UiO (som ikke lenger kan gis) takke ham for hans bidrag til vår forståelse av internasjonale forhandlinger.

Emnet for dette kurset, som gikk over ti år, var folkemord og politisk massevold. Stoltenberg fortalte om forhandlingene som førte frem til Dayton-avtalen på Balkan. Han konkretiserte den rollen personligheter spiller i slik krisesituasjoner.

Han var saerlig opptatt av hvilke monumentale fordeler språklig kompetanse gir i slike forhandlinger. Stoltenberg erindret dr. Owen, den medisinsk-utdannede forhenvaerende britiske utenriksministeren, som var del av hans team, hvordan han brukte sitt morsmål til å splitte tåken, spøke for å lette atmosfaeren, spidde uetterretteligheter, komme med litteraere allusjoner som ga forhandlingene perspektiv og dybde og fremføre en serie med historiske perspektiver som kunne gi innsikt. I møtene med studentene var han ujålet og varm, men kunne slå til med øyne som gnistret når han ble angrepet, for det skjedde også.

Det er mange som nå går inn i sine løpebaner, deriblant i UD, som vil huske Thorvald Stoltenberg for dette glimt inn i storpolitikkens skrekkabinett. Kontrasten mellom emnet for foredraget og hans gjennom-demokratiske personlighet er et inntrykk vi alltid vil ha med oss.