Thorvald Stoltenberg

«Jeg har ofte blitt kalt for feig fordi jeg liker kompromisser. Det tar jeg som en hedersbetegnelse», sa Thorvald gjerne med et lurt smil. Han hadde stor tro på å finne løsninger som alle parter kunne leve med selv når motsetningene var store.

Thorvalds metode var like genial som den var enkel. Når mennesker settes sammen og møtes med respekt og forståelse, minnes vi på den grensesprengende, men enkle ideen om at vi alle er mennesker med noen grunnleggende like og universelle rettigheter som ingen kan ta fra oss. Dette kombinerte han med en evne til å se mennesker på en måte som ga alle som fikk gleden av å treffe ham, en følelse av å vaere viktige, å bety noe.

Thorvald ble valgt til president i Røde Kors i 1999 og satt frem til 2008, da han ble utnevnt til aeresmedlem. Under hele sin presidentperiode satte han stor pris på møter med frivillige Røde Kors-ere. Ukentlig reiste han rundt til lokalforeninger landet rundt, noe han fortsatte med lenge etter at han hadde gått av.

Han hadde en saerlig omsorg for mennesker som hadde falt utenfor samfunnet, enten som følge av soning, rus eller psykiske lidelser. Thorvald minnet oss ofte på at mens det er mange av oss som går rundt og er misfornøyde med å leve et A4-liv, så er det mange som ser på et A4-liv som en uoppnåelig drøm. Her så han at Røde Kors kunne spille en viktig rolle og ivret sterkt for aktiviteter som kunne gjøre drømmen om et A4-liv mer oppnåelig.

Vi minnes Thorvald med dyp takknemlighet for hans bidrag til Røde Kors og for medmenneskeligheten. Den beste måten å hedre hans minne på, er at vi alle blir litt flinkere til å se menneskene rundt oss, lytte og vise dem respekt.

Thorvald har gått ut av tiden, men metoden hans lever videre.