Hva skjer med Europa? Fire gode bøker gir svar.
Uhyggelig lesning med blottlegging av de mørke lange linjene bak politikken. En hel verden lot seg mandag forbløffe av hvordan den amerikanske presidenten Donald Trump tilsynelatende er blitt en støttespiller for Russlands president Vladimir Putin.
Historikeren Timothy Snyders bok The Road to Unfreedom utkom i vår, men den føles som om den kunne vaert skrevet opp mot ukens toppmøte. I boken (som kommer på norsk på Press forlag til høsten) tar Snyder for seg Russlands innflytelse i Europa og USA.
«Uskyldens nasjon»
Historikeren ønsker å belyse de underliggende ideene Russland i dag styres etter. En slik idé er at Russland er en «uskyldens nasjon», et unntak i verdenshistorien. Reglene gjelder ikke for dem.
Bokens vanskeligst tilgjengelige kapittel kommer dermed først: redegjørelsen for tankene til fascisten Ivan Ilyin, en mann nåvaerende president Vladimir Putin gjerne hedrer og siterer.
Og når jeg sier vanskelig, er det ikke Snyders sedvanlig velskrevne tekst som er hinderet, men mer at de mystiske tankene som presenteres er så fremmede at de er tungt begripelige. Så følges konsekvensene av ideene utover i boken. Dagens Russland har dårlige utsikter til økonomisk vekst. Regimet styres av søkkrike oligarker der hovedmålet er å beholde og øke egen rikdom, ikke å utvikle landet videre til beste for russere flest.
For å opprettholde myten om nasjonen romantiserer og fiksjonaliseres fortiden. Gamle motsetninger mellom tsarriket og kommunistene oppheves og inngår i en idéverden der all russisk maktutøvelse er selvforsvar mot en truende verden.
Den eneste måten å fremstå sterk og dominerende på, er å svekke de andre. Trusselen fra Russland mot Vesten er altså ikke først og fremst militaer, men handler om politisk påvirkning og manipulering. For at Russland skal fremstå styrket, må Europa og USA bli svakere, mindre demokratiske, mer splittet. Landene i vest må bli mer som Russland: Autoritaere, nasjonalistiske regimer der demokratiet bare eksisterer som ferniss. Utover i boken dokumenterer Snyder hvordan Russland spiller på Vestens svakheter, trekker i tråder og søker å oppnå innflytelse som tjener dette formålet.
Hva som skjer i USA, se vi alle. Men også Russlands medspillere i Europa er i fremgang. At et av regjeringspartiene i Østerrike (FPÖ) faktisk har undertegnet en samarbeidsavtale med Putins eget parti er bare et av Snyders mange eksempler.
Boken munner ut i forfatterens overbevisende argumentasjon om at Donald Trump rett og slett er russernes mann, en brikke i et langt spill der de selvsagt ikke kunne ane at han skulle bli president. Allerede på 90-tallet begynte russiske gangstere å vaske penger gjennom å kjøpe og selge leiligheter i Trump Towers. Uten russiske penger hadde ikke Trump hatt en cent, skriver Snyder.
Saerlig interessante er Timothy Snyders betraktninger om hvordan sammenblandingen av fiksjon og fakta foregår. Partier
og bevegelser som viser til en idyllisk fortid som aldri har eksistert (den harmoniske nasjonalstaten uten innvandrere) er i vekst.
Vi velgere er sårbare for myter, både fordi vi ikke kjenner vår egen historie godt nok, og fordi ny teknologi har gjort mulighetene til å forvirre oss så mye større.
Produserer oppspinn
For målet for Putin er ikke å argumentere for et annet verdenssyn, men å presentere oss velgere for så mye oppspinn at vi mistror alt og alle. Også i Norge har vi nå yrkespolitikere som bare ler når de blir tatt i løgn.
I storpolitikken er ikke minst Ukraina-krigen rammet av slik forvirring. Budskapet fra Kreml om at ukrainerne er fascister, kravet på Krim legitimt og at ingen kan vite hvem som skjøt ned passasjerflyet MH14 blir trodd også av mange i Vesten.
Her viser Snyder også hvordan Polen har snudd fra å vaere en sterk støttespiller for sitt naboland, til å under den nåvaerende nasjonalkonservative regjeringen heller fokusere på konflikter fra krigens dager.
Hvor sterk er innflytelsen?
Veien til ufrihet er uhyggelig lesning med sin blottlegging av de mørke lange linjene bak politikken.
Selv sitter jeg likevel igjen med to spørsmål: Tror Putin og regimet i Kreml faktisk på gammel fascistisk ideologi, eller bruker de løsrevne brokker av mystisk tankegang når det tjener hensikten? Og: at Russland prøver å påvirker utviklingen i Vesten er soleklart. Men er innflytelsen så sterk som Snyder hevder?
Uansett rokker ikke disse to gradsspørsmålene ved hovedpoenget: Våre liberale demokratier er under press og vi trenger å forsvare oss. Vi kan gjøre lite med Russlands handlinger, men vi kan skjerpe oss og mobilisere når vi erkjenner faren.
Veien til ufrihet tjener dermed både som alarmsignal og livbøye i en politisk utvikling som knapt er til å fatte.