Vi skal ikke bli ferdig med 22. juli

SYV ÅR ETTER den nattsvarte fredagen som rammet Norge så skånselsløst, er vi slett ikke ferdig med 22. juli. Vi baerer med oss alt denne datoen representerer i vårt nasjonale minne. Vi vet også at det er noen som baerer de tyngste byrdene.

For knapt to uker siden fikk vi en ekstra påminnelse. Da kom en fersk undersøkelse som viser at mange berørte fortsatt ikke får nødvendig hjelp. Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykmeldt eller uføretrygdet.

72 prosent av de overlevende og hele 85 prosent av de etterlatte svarer at de påvirkes negativt i hverdagen og lever med traumer og/eller fysiske skader. En av fem berørte får fortsatt ikke den helsehjelpen de trenger.

DETTE ER TRAGISK høye tall. Vi vet at det finnes indre sår etter 22. juli-tragedien som alltid vil vaere der hos dem som ble hardest rammet. Men vi vet også at sårene gjør ekstra vondt hvis ikke hjelpen er der.

Helseminister Bent Høie har nå tatt dette på alvor. Og nettopp disse dramatiske tilbakemeldingene fra Den nasjonale støttegruppen har fått helseministeren til å sørge for bevilgninger til tiltak for å bedre situasjonen. «Fantastisk å vite at vi blir lyttet til», sier gruppens leder, Lisbeth Røyneland, til VG.

Samtidig er det et stort tankekors at det er nødvendig for etterlatte og overlevende å slå alarm før slikt kommer på plass.

DE FLESTE AV OSS har respekt for at mange ting tar tid. Men det både bør og skal vaere grenser for slik tålmodighet.

Vi har sett noe av det samme i saken om minnesmerkene. Heller ikke på dette området er det grunn til å vaere imponert over prosessene i det offentlige Norge.

Igjen dreier det seg om sår som ikke er grodd, men også om motstridende syn og interesser. I dag avdukes et midlertidig minnesmerke utenfor Høyblokken. Et monument med en minnevegg som vil bestå av navn og alder på samtlige av de 77 som mistet livet i angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya.

DET ER GODT at dette nå kommer på den plass det skal stå inntil et permanent minnesmerke etableres i det nye Regjeringskvartalet.

Fredag dokumenterte A-magasinet hatet og drapstruslene mange Utøya-overlevende opplever. Det er ufyselig og skremmende. Hatet minner oss om forpliktelsen til med full kraft å bekjempe det tankegodset som skapte massedrapsmannen som 22. juli 2011 ødela livet til så mange.

Det er her den viktigste laerdommen ligger. Og det er dette som gjør at vi aldri må tillate oss selv å bli ferdig med 22. juli.

De fleste av oss har respekt for at mange ting tar tid. Men det både bør og skal vaere grenser for slik tålmodighet.