Stadig flere ansatte i UD og Forsvaret skyves ut av jobbene sine

Diplomater i den norske utenrikstjenesten og ansatte i Forsvaret er avhengig av sikkerhetsklarering for å gjøre jobben sin.

Men de siste årene har stadig flere ansatte mistet sikkerhetsklareringen. Saerlig det siste året har antallet økt betraktelig.

Å brått miste klareringen har store konsekvenser for enkeltpersoner. En diplomat flyttet for eksempel hele familien til utlandet for etter tre måneder å bli hjemkalt. Da uten barnehageplass, med utleid leilighet og en uviss fremtid.

En annen fikk først lavere klarering og mistet den etterpå helt etter å ha klaget. (les mer i faktaboks). Begge tror problemene skyldes at de har utenlandsk ektefelle.

I limbo

Uten klarering kan ikke UD-ansatte gjøre jobben de er blitt utdannet til. De kan heller ikke bli forfremmet.

De blir ikke sagt opp, men blir vaerende i et slags limbo der arbeidsgiver forsøker å finne oppgaver til dem. De plasseres på eksterne kontorer og kan bare komme inn i selve bygningen i følge med en sikkerhetsklarert kollega, en situasjon som oppleves ydmykende.

Mange tar permisjon. Noen har også sluttet.

Fagforeningene i både UD og Forsvaret er dypt bekymret over at praksisen rundt sikkerhetsklarering strammes inn uten at det er blitt informert om nye retningslinjer. Norge ser også ut til å følge en annen retning her enn andre NATO-land.

De to store fagforeningene i Utenriksdepartementet, Akademikerne og NTL, oppsummerer bekymringene slik:

Ansattes rettssikkerhet. Klareringsprosessen oppleves uforutsigbar og med manglende individuell Folk frykter problemer i videre karriere dersom de snakker høyt om temaet. Derfor velger de å sitte stille i båten og håpe at problemet løser seg.

To ansatte har likevel gitt Aftenposten lov til å gjengi deres opplevelser anonymt:

– Går utover mangfoldet

Paul Tharaldsen, leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL) i UD, understreker at han stor forståelse for at sikkerheten må tas på alvor.

– Det er ikke loven vi har problemer med, men hvordan den praktiseres. Fra 2013/14 endret dette seg. Da fikk vi den første saken på bordet. Siden har vi jobbet med temaet.

Tharaldsen har heller ikke noe usnakket med arbeidsgiver Utenriksdepartementet, men sier at dette handler om Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) praksis.

Stian Nordengen Christensen, leder i Akademikerne i UD, påpeker at dersom tilliten til selve klareringsregimet synker, er dette i seg selv en sikkerhetsrisiko.

Hverken han eller Tharaldsen tror nåvaerende praksis fører til mer sikkerhet, men snarere oppfordrer til hemmelighetshold rundt forhold.

Dessuten mener de det går utover mangfoldet i utenrikspolitikken:

– Vi kan ikke ha et utenriksdepartement der alle har blondt hår og slektninger fra Eidsvoll. Utenrikspolitikk i 2018 krever mangfold, sier Christensen.

Problem også i Forsvaret

Nestleder Rune Rudberg i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) bekrefter at problemet har eskalert også i Forsvaret.

– Det siste året har vi sett minst en dobling av antall saker der ansatte har mistet sikkerhetsklareringen, sier han.

Rudberg kan ikke si noe om hvor mange det gjelder, men bekrefter at det dreier seg om personer som ikke har hatt noen endringer i sin personlige situasjon siden forrige reklarering.

– Dette er et kjempeproblem. Tap av sikkerhetsklarering er i seg selv ikke en gyldig grunn til oppsigelse, men ansatte er helt avhengige av klareringen for å kunne gjennomføre sitt daglige arbeid, sier han.

Også lederen i Norsk Offiserforbund (NOF), Torbjørn Bongo, kaller situasjonen «svaert utfordrende».