Fotballakademi har skapt debatt, men fostret frem tre av Norges EM-spillere
Syv år etter at dette bildet ble tatt, er Hugo Vetlesen et av de største talentene i norsk fotball.
Tre av spillerne i Norges EM-tropp gikk på privat akademi. Det er ikke nødvendig for å bli god, kontrer NFF.
«Talentløs talentjakt?» Det var tittelen på en A-magasinet-reportasje i 2011 som satte fyr på debatten. I søkelyset var Norsk Fotballakademi (NFA) – et privat treningstilbud for spillere mellom 7 og 12 år. Ordningen fikk kritikk – blant annet fra Norges Fotballforbund – for å sortere små barn etter ferdighetsnivå.
G19-landslagstroppen som nå spiller EM, gir imidlertid Norsk Fotballakademi grunn til å juble. Tre spillere i troppen har nemlig vaert innom akademiet: Hugo Vetlesen, Tobias Borchgrevink Børkeeiet (begge Stabaek) og Felix Horn Myhre (Vålerenga).
Hugo Vetlesen – som er et av de største talentene i Eliteserien – forteller at han trente på akademiet i «4–5 år».
– Det hadde veldig mye å si. Jeg fikk et profesjonelt akademi fra jeg var liten. Det var mye teknisk trening, og jeg fikk kontroll på kroppen, med motorikken. Det hadde veldig mye å si for hvordan jeg beveger meg på banen nå. Jeg beveger meg ganske likt det jeg gjorde da jeg var åtte år. Det sitter fortsatt i hjernen, sier Vetlesen.
Har ikke gjort endringer
Norges Fotballforbund har alltid hatt tro på bredden. Gjentatte ganger – blant annet da debatten var på sitt heteste i 2011 – har NFFtopper vaert kritiske til tidlig spissing. Men tre av dagens spillere på NFFs G19-landslag ble altså valgt ut som små barn – i det private opplegget på Norsk Fotballakademi. I dag er prisen rundt 3000 kroner pr. semester – for én trening i uken pr. barn.
Seksjonsleder for trenerutdanning, Dan Eggen, vil ikke svare konkret på hva han
synes om Norsk Fotballakademis filosofi. Men han presiserer at NFF ikke er mot private tilbud.
– Det er ingenting i veien med at det også finnes faglig gode tilbud utenfor klubb-, skole- og kretsstrukturen. Vi opplever imidlertid at dette triangelet dekker det vesentlige for de alle fleste, i tillegg til en stor dose med motivasjon og egenaktivitet for de ivrigste, sier den tidligere landslagsspilleren.
– Det er imidlertid viktig å understreke at man slett ikke må vaere på akademi eller på treningsleir som barne- eller ungdomsspiller for å bli god., sier Eggen.
Norsk Fotballakademi ble stiftet i 2005. Sportslig leder i NFA, franskmannen Thierry Kopp, me- ner opplegget til en viss grad har vaert misforstått. Han understreker at NFA ikke nekter barn som er nybegynnere å melde seg på, men deler dem inn i andre grupper enn de som har kommet lengst i utviklingen.
– Vi har en metodikk for å utvikle unge spillere. De store linjene er de samme som da jeg startet NFA i 2006. Det har vaert en del diskusjoner, og folk har prøvd å involvere meg i debatter, men det har ikke ført til endringer i måten å differensiere spillere på banen. De fleste tør ikke gjøre dette på grunn av sosiale årsaker, sier Kopp – som er utdannet ved universitetene i Strasbourg og Lyon.
En god modell
G19-landslagsspiller Felix Horn Myhre (19) har slått gjennom i Vålerenga denne sesongen. At han fikk trene sammen med spillere på samme nivå i ung alder, tror han «hjalp ganske mye».
– På den tiden var det ikke så veldig organisert i den lokale klubben min, Vestre Aker. Det var bra trenere, men fotball var gøy. Da jeg kom til NFA var det litt mer organisert og litt mer spissing og topping av lag. Man fikk litt mer følelsen av at flere var interessert i å trene skikkelig.
Mesteparten av treningen foregikk imidlertid i klubb, understreker Tobias Borchgrevink Børkeeiet.
– Det var i tillegg til de treningene jeg hadde i Stabaek. Jeg ønsket å trene mer og utvikle meg mer, sier Børkeeiet.
Norsk Fotballakademi sier de følger den franske modellen. Hugo Vetlesen – som er halvt fransk – tror Norge har mye å laere av Frankrike.
– Selvfølgelig. Nå tok jo Frankrike VM-gull. Det er en god modell å følge, men det får NFF bestemme selv. Jeg synes det er en god modell for å få enda bedre spillere tidlig, sier Vetlesen.
– NFA har fått kritikk for tidlig differensiering. Hva tenker du om det?
– Jeg synes det er ganske bra. Da blir de beste matchet mot de beste, og så får de på litt lavere nivå spilt mot andre på samme nivå. Da får også de utfordret seg. Det er en fin miks. Du spiller på det nivået du er på. Tar du steg, havner du fort blant de bedre spillerne. Da har du noe å jobbe for hele tiden.
Uenige om differensiering
Nettopp å ta ut lag basert på nivå – og hvor tidlig man skal gjøre det – er stridens kjerne.
– Vi må vite hva vi snakker om, sier Kopp.
Han peker på «tydelig metodikk» som nøkkelen i små, fremgangsrike land som Kroatia og Uruguay.
– Det er tøff konkurranse i idrett og toppidrett, og man kan ikke vente til 13–14-årsalderen med å laere seg å vaere mentalt klar for alle utfordringene, nedturer og oppturer som toppidretten innebaerer. Ikke alle kompisene kan nå toppnivå, kun noen få. Det er beintøft, sier han.
Når vi spør Dan Eggen hva han tenker om å differensiere etter nivå, bruker han et eksempel:
– Ta en foreldretrener som leder et lag med ti syvåringer, noe som er optimalt. Hvis man da skal øve 1 mot 1-situasjoner på trening, at én skal prøve å komme forbi en annen, er det lurt å sette sammen parene etter nivå, slik at de to flinkeste spillerne kan prøve seg mot hverandre. Det vil vaere den typen differensiering vi etterstreber. Men det er viktig at alle guttene og jentene på laget blir sett av treneren, spiller de samme kampene, møter opp på trening til samme tidspunkt og at samme regler gjelder.
Syvåringene som kommer til NFA, blir delt inn i grupper etter hvor gode de er. Dan Eggen mener denne utvelgelsen ikke bør skje før spillerne er 12 år.
– Men stadig er idealet å ha en så stor gruppe som mulig, og at ambisiøse spillere også gis muligheter på nivået over. For de som er best når de er 12 år, er ikke nødvendigvis best når de er 15 år, og vi skal kunne gi et flott tilbud til så mange som mulig på deres premisser.
Se hvem som vil lykkes
Trioen på G19-landslaget var imidlertid blant de beste som 12-åringer. Det var også J19-landslagsspiller Frida Maanum og A-landslagsspiller Kristoffer Ajer – som også deltok på Norsk Fotballakademi.
Disse fem spiller i dag på toppnivå. Men var det mulig å forutse det allerede da de var barn? Det tviler også Thierry Kopp i NFA på.
– Det kan vaere vanskelig å se hvem som kommer til å lykkes i ung alder, sier Kopp.
– Med spillere som Hugo Vetlesen, Frida Maanum og Kristoffer Ajer kunne jeg nesten se det. Men jeg hadde ikke veddet penger på en karriere. Jeg kunne ikke si det 100 prosent, for mye kan skje i ungdomsalder: Familie, studier og skader, for eksempel. Men rent mentalt og teknisk hadde de det som skulle til.