Er omskjaering av guttebarn et menneskerettsbrudd?

Leder av Stopp Omskjaering, Mats Liland, hevder i et innlegg i Aftenposten 11. juli at omskjaering strider mot barns rettigheter. Han fikk i 2014 støtte fra Julia Köhler-Olsen og Merete Havre, som er fremtredende barnerettsjurister. Jeg mener de tar feil.

Omskjaering er ikke et brudd på FNs barnekonvensjon. Hadde det vaert det, ville det alt vaere i strid med norsk lov – og man hadde dermed ikke trengt noen politisk debatt om aldersgrense.

Lovgrunnlag

Hovedargumentene for et brudd er tuftet på en tolkning av ordlyden i konvensjonen, spesielt artikkel 24 (3) og artikkel 19 (1). I tillegg er det slik at alle former for omskjaering av jenter er forbudt og regnes som et brudd på konvensjonen.

Noen former for omskjaering av jentebarn kan sammenlignes med omskjaering av guttebarn. Det kan derfor ses på som et brudd på artikkel 2, som forbyr diskriminering basert på kjønn. Disse bestemmelsene må tolkes opp mot blant annet foreldrenes rett og plikt til å oppdra sine barn og retten til religionsfrihet.

En smule paternalistisk

Konsekvensene av omskjaering er gjenstand for bred debatt. Men brorparten av dem som fronter denne kampen, er ikke dem som selv har vaert utsatt for det. Å hevde at det jødiske folk er skadede mennesker som ikke forstår sitt eget beste kan ses på som en smule paternalistisk.

Kampen mot omskjaering av jentebarn har vaert frontet av jentene selv. Det er heller ikke et like tungt religiøst grunnlag for omskjaering av jentebarn. Gud sier til Abraham ‘det skal vaere et tegn på pakten mellom meg og dere. I generasjon etter generasjon skal hver gutt omskjaeres når han er åtte dager gammel’ (1. Mosebok 17: 9-14). Det er altså selveste tegnet på Guds pakt.

Hva er konvensjoner?

Likevel, gjennom en tolkning av ordlyden kan man argumentere for at omskjaering er i strid med FNs barnekonvensjon. Men man må forstå hva konvensjoner er. Det er først og fremst kontrakter mellom stater. Det er medlemsstatene selv som bestemmer hvordan avtalene skal tolkes.

For at noe skal regnes som et brudd på konvensjonen, må man kunne vise til at det eksisterer en viss enighet mellom medlemsstatene. I det minste må man kunne vise til at FNs barnekomité har fremmet en slik tolking.

Ikke en eneste stat i verden har innført et forbud. FNs barnekomité har aldri sagt at det er i strid med konvensjonen. Hvis ordlyden var det eneste som telte, ville også abort vaere et brudd på konvensjonen (art. 6., 1 om retten til liv).

Historisk kontekst

Menneskerettighetskonvensjoner, saerlig i denne saken, bør også forstås i lys av den historiske konteksten de springer ut av. Hvis det ikke er snakk om et forbud, kun en aldersgrense, hva skal man da gjøre med de foreldrene som velger å følge Guds pakt?

Hvis det er snakk om straff, innebaerer det å sende politiet på jødene igjen. Det kan fort bli vanskelig å forsvare internasjonalt.