Knebling av ytringsfrihet er trendy
Befolkningen blir passiv og samfunnet fattig når tanken ikke er fri.
Et sentralt medlem hos en av Norsk Folkehjelps partnere i Honduras våkner omringet av politi. Han får en pistol rettet mot hodet. Kvelden i forveien hadde han deltatt på en fredelig demonstrasjon.
Knebling av menneskers mulighet til å si sin mening er trendy. På engelsk kalles det «shrinking space». Det kan ta mange former. Et fellestegn er at organisasjoner eller personer systematisk hindres i å drive politisk arbeid.
Sivilsamfunnet begrenses gjennom alt fra lover som kriminaliserer protester og forhindrer organisasjoner, til mer grove angrep som forfølgelse, tortur og drap.
Dødelig aktivisme
Bare i år har Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner rapportert om en rekke drap på aktivister. Ifølge FNs spesialrapportør er de som arbeider med rettigheter for kvinner, LHBTQI-rettigheter og menneskerettighetsspørsmål knyttet til landrettigheter og naturressurser spesielt truet.
Arbeid mot terrorisme brukes hyppig som unnskyldning når stater vedtar lover som rammer sivilsamfunnet. Ifølge en Civicus-rapport fra 2016 er slike lover vedtatt i land som USA, Frankrike, Spania, Storbritannia til Uganda og Chad, Etiopia, Kenya, Sudan, mens landene i Midtøsten tar ledelsen når det gjelder strenge antiterrorlover.
Samtidig ble det mellom 2012 og 2015 ifølge International Centre for Not-forProfit Law vedtatt 120 restriktive lover i 60 land. Lovene begrenser folks mulighet til å heve sine stemmer. Metodene kopieres fra land til land.
Splitt og hersk
For få år siden hadde vi tro på at tendensen internasjonalt gikk mot mer demokrati og mer respekt for folks rettigheter. Men trenden har snudd.
Det viktigste opposisjonspartiet og nettverket for valgobservasjon ble i fjor forbudt i Kambodsja. Derfor lar vår partnerorganisasjon nå vaere å ta del i valgobservasjoner. Vår partner Abahlali baseMjondolo i Sør-Afrika, slumbeboerne som kjemper for retten til et trygt sted å bo, frykter for livet til både ledere og medlemmer. Urfolk i Honduras som motsetter seg utbygging av et vannkraftverk, utsettes for drap.
Folket sitter på en potensielt enorm makt og ses derfor som en fiende. Vi opplever at motsetningene øker i takt med de økonomiske forskjellene. Folk opplever ikke at myndighetene tjener dem, men sine egne eller utenlandske selskapers interesser. Det er vanskelig å finne løsninger, bygge tillit og dialog i samfunn med store forskjeller.
Motsvaret må vaere kraftig og politisk
Gjennom mobilisering, synliggjøring og press er sivilsamfunnet en uvurderlig kraft for å motvirke ulikhet. Når vi fratas mulighetene til å organisere oss, fratas vi muligheten for å stå opp for oss selv og det vi trenger for å leve frie liv.
Vi kan ikke overlate til organisasjoner eller individer alene å forsvare seg mot «shrinking space». Angrepet på sivilsamfunnet er for systematisk og massivt. Et kraftig politisk motsvar er påkrevd.
Vi vil at Norge skal gå i bresjen og danne allianser med likesinnede land for å forsvare organisasjons- og ytringsfriheten. Befolkningen blir passiv og samfunnet fattig når tanken ikke er fri.