Espresso på blå resept?
«Selv de som drikker åtte kopper kaffe daglig, lever lenger enn dem som styrer unna», sto det i overskriften på en sak i Aftenposten 4. juli. Påstanden var basert på en ny studie med data om en halv million briter, samlet over et tiår. Faerre av dem som var selverklaerte kaffedrikkere, døde. Betyr det at kaffe forlenger livet? Vi kommer tilbake til det.
Vi er først og fremst opptatt av en annen artikkel fra samme avis samme dag. I en kronikk skriver professorene Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet, basert på «egen erfaring fra samfunnsfagene», blant annet at: 1) mange studenter ikke evner å vurdere informasjon på internett kritisk, og 2) flere og flere mangler analytiske ferdigheter.
Ikke noe nytt
Gjelder dette for helsefagene? Vår konklusjon er at det er flere enn studentene som sliter med å vurdere helseinformasjon, blant annet på nett. Vi mener at studenter ikke sliter mer nå enn før, og at løsningen ikke er mer pugging.
Ja, studenter mangler kompetanse i å vurdere helseinformasjon, og dette er et viktig problem, men det er ikke noe nytt. Mange helsefagstudenter klarte for eksempel ikke å skille en sammenheng fra en årsakssammenheng i en studie publisert ved Universitetet i Oslo for 11 år siden. For 13 år siden viste en studie fra Folkehelseinstituttet at nordmenn flest, fagpersoner inkludert, heller ikke klarte dette.
Å skille sammenheng og årsakssammenheng er en nødvendig ferdighet for å vurdere påstander om effekten av kaffe, for eksempel. Det at forskere har observert en sammenheng mellom å drikke kaffe og å leve lenger, betyr ikke nødvendigvis at kaffen var årsaken til at noen levde lenger. Andre faktorer, som for eksempel inntekt, kan kanskje forklare noe av forskjellen i dødstall.
Hva kan gjøres?
Hvis målet er å gi studenter analytiske ferdigheter, er vi usikre på om «hardbarket pugg» er et effektivt virkemiddel, slik Knutsen og Hagtvet foreslår. Vi tror det trengs større oppmerksomhet på kritisk tenkning fra barneskolen til høyere utdanning, og nye tiltak.
Vi har for eksempel vaert med på å utvikle laeringsressurser for å hjelpe femteklassinger i Uganda til å tenke mer kritisk om helseinformasjon. Ressursene ble testet i en studie med over 10.000 barn. Resultatene viser at de hadde en positiv effekt på barnas evner til for eksempel å skille sammenheng og årsakssammenheng.
På Oslo Met har vi satt i gang «Bak overskriftene», et prosjekt som skal hjelpe studenter til kritisk å vurdere helsestoff i mediene, for eksempel påstander om effektene av kaffe. En tverrfaglig studentredaksjon skal identifisere påstandene, vurdere dem og publisere vurderingene som egne nyhetssaker.
Studenter fra helsefagene, journalistikk, informasjonsteknologi med flere, utvikler tjenesten. Målet er å gi studenter universell kompetanse, ikke begrenset fakta. Med andre ord: Vi skal laere dem å «fiske», ikke bare gi dem «fisk».