Oppført uten formell tillatelse
Vigelandsanlegget i Frognerparken, en av landets største turistattraksjoner, ble fredet i 2009. Men det stoppet ikke Kulturetaten.
Midt i Oslos største turistattraksjon, på broen i Frognerparken, står en souvenirkiosk det ikke er søk om byggetillatelse for. Den ble oppført for to år siden.
– Kommunen gir seg selv spesialbehandling, mener direktør for Norsk Eiendom.
– Hadde en privat aktør gjort dette, er det stor sannsynlighet for at det hadde endt med politianmeldelse, sier Thor Olaf Askjer, direktør i Norsk Eiendom, bransjeforeningen for private eiendomsaktører i Norge.
Askjer sikter til en hvit, containerlignende souvenirkiosk som er satt opp ved broen i Frognerparken. Han har flere ganger gått forbi stedet og stusset over hvordan det kan ha seg at noen har fått lov til å sette opp en slik konstruksjon midt i Vigelands livsverk.
Området kiosken befinner seg på, ligger i hovedaksen til Vigelandsanlegget, et område som ikke bare er en av Oslos største turistattraksjoner, men også vedtatt fredet i februar 2009.
Kiosken, som har stått der siden 2016, drives av Kafé Vigeland etter avtale med Kulturetaten og har vaert plassert ut i samråd med Bymiljøetaten, som forvalter av området.
Ingen av de aktuelle partene har søkt hverken til Plan- og bygningsetaten, som kreves om konstruksjonen skal stå mer enn to måneder, eller Byantikvaren, som kreves når området er fredet.
Trodde de hadde sitt på det tørre
På spørsmål om hvordan souvenirkiosken havnet midt blant alle statuene, er svarene unnvikende.
Besim Mehaj, daglig leder i Kafé Vigeland, som drifter kiosken, ønsker ikke å kommentere saken utover at de har forholdt seg til avtalen de har med Kulturetaten.
Jarle Strømodden, direktør i Vigeland-museet, forklarer at de godkjente kiosken fordi dette var lovet i en avtale med Kulturetaten.
– På bakgrunn av avtalen Kafé Vigeland har med Kulturetaten, tillot vi, i samarbeid med Kulturetaten og Bymiljøetaten, at kiosken ble satt opp i 2016.
Bymiljøetaten forklarer at deres rolle først og fremst har vaert knyttet til logistikk.
– Bymiljøetaten var involvert først og fremst knyttet til plassering og transport av hensyn til vegetasjon og daglig drift av parken, skriver Helene Berger, fungerende avdelingsleder for byrom og grønt i Bymiljøetaten, i en e-post.
Seksjonsleder for juridisk enhet i Kulturetaten, Anne Inversini, ser ikke bort fra at de kan ha glemt å søke tillatelser.
– Jeg er på ferie og har ikke alle opplysningene her. Men om det er noen tillatelser vi ikke har søkt om og innhentet, er det selvfølgelig noe vi skal se på.
Forskjellsbehandling
Thor Olaf Askjer, direktør i Norsk Eiendom, har vanskelig for å tro at Kulturetaten ikke har visst at de må søke både Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren for å få satt
opp kiosken.
– Slik kommunen har opptrådt i denne saken, virker det som om de behandler seg selv annerledes enn andre aktører. Enten virker det som om de har oversett regelverket med viten og vilje, fordi de vet at det ville føre til vanskeligheter å få kiosken godkjent. Eller så viser det jo nettopp hvor komplisert regelverket er, sier Askjer.
Anklagene om forskjellsbehandling avvises av både Kulturetaten, Plan-og bygningsetaten, og Byantikvaren.
I en tekstmelding til Aftenposten skriver Anne Inversini, seksjonsleder for juridisk enhet i Kulturetaten, at det ikke er snakk om en bevisst omgåelse.
– Kulturetatens kommentar til dette er at det ikke av har vaert en bevisst omgåelse av regelverket fra kommunens side i denne saken. Vi vil sende inn nødvendige søknader i ettertid og innrette oss i samsvar med vedtak som fattes i saken.
Også kommunikasjons direktør Trude Isaksen i Plan- og bygningsetaten avviser spesialbehandling.
– Det er ingen forskjell i hvordan reglene praktiseres for kommunale og private aktører.
Skal se på saken
Både Plan- og bygningsetaten (PBE) og Byantikvaren ble først oppmerksomme på kiosken etter at Aftenposten hadde vaert i kontakt med dem.
− Vi har ikke fått noen søknad om oppføring av denne kiosken. Området er fredet, så i tillegg til å søke Plan- og bygningsetaten, må det også søkes om dispensasjon etter kulturminneloven, sier byantikvar Janne Wilberg. Både de og PBE ber nå om en formell søknad fra Kulturetaten.
− Kulturetaten har lagt seg flate, og vi har avtalt å sette opp et møte etter sommeren. De må nå sende inn en formell søknad, så skal vi se på den, sier Wilberg.
Hun ønsker ikke å kommentere hva hun tror vil vaere utfallet av saken, men poengterer at regelverket er strengt.
Hanne Marte Furset, som jobber med kommunikasjon i Planog bygningsetaten sier følgende om kioskens fremtid.
– Vi vaert på besiktigelse for å undersøke saken. Resultatet av besiktigelsen er at vi at vi tar kontakt med eier og ber om en redegjørelse. Redegjørelsen må sendes oss innen tre uker. Videre saksgang avhenger av redegjørelsen.