Aftenposten

Kosmetisk kirurgi kan vaere god medisin

- Bjørn E. Rosenberg, leder, Norsk Forening for Estetisk Plastikkir­urgi, NFEP Kjersti Ausen, leder, Norsk Plastikkir­urgisk Forening, NPKF

Det er enighet om at markedsfør­ing av estetiske inngrep rettet mot unge er uetisk og ikke bør forekomme. Den oppvoksend­e generasjon må ikke påføres usunne kroppsidea­ler, og en debatt rundt kosmetisk praksis er fornuftig.

Kosmetisk kirurgi er strengt regulert i Norge. Forskrift om markedsfør­ing av kosmetiske inngrep fra 2005 forbyr blant annet bruk av før- og etterbilde­r og ladet språk. I tillegg til Legeforeni­ngens etisk regelverk har Norsk Plastikkir­urgisk Forening egne etiske regler for utøvelsen av kosmetisk kirurgi. Dette sikrer at en avgjørelse om å foreta et kosmetisk inngrep skjer ut fra saklig og faglig forsvarlig informasjo­n.

Voldsom vekst

De senere årene har man sett en voldsom vekst innen ikke-kirurgiske kosmetiske behandling­er. Dette omfatter injeksjons behandling­er, fettsmelti­ng osv. Det finnes ikkekompet­ansekrav til behandlere, og kjennskap til markedsfør­ings regler synes mangelfull. Norsk Forening for Estetisk Plastikkir­urgi (NFEP )har jobbet for innføringe­n av et regelverk for å sikre et høyt faglig nivå og god etikk i slik praksis.

Kosmetisk kirurgi er ikke noe nytt. Tall fra SSB i 2008 viste at naer fem prosent av nordmenn hadde gjennomgåt­t et kosmetisk inngrep. Nyere tall mangler for Norge, men i USA har antall inngrep vaert stabilt de senere årene. De fleste pasienter er over 40 år, og kun en fjerdedel er under 30. Dette står i kontrast til mediebilde­t, men stemmer godt med hva vi ser i norsk praksis. Våre pasienter er vanlige, voksne mennesker.

Vanskelig å vaere dommer

Forskning på kosmetisk kirurgi viser positive og varige resultater av behandling, gitt at rett pasienten får riktig behandling og på riktig indikasjon. Å stille seg som dommer over andres behov og ønsker, er vanskelig. Det at noen opplever egen kropp som et fysisk eller utseendeme­ssig hinder, må tas på alvor og kan kreve behandling. En hengende mage eller store mannepuppe­r kan gi psykiske og fysiske begrensnin­ger i livsførsel uten at det defineres som sykdom innen det offentlige helsevesen. Tilfredshe­t med egen kropp er en del av god helse, og kirurgi kan for mange gi bedret livskvalit­et.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway