Pessimisme er en lidelse som rammer behandlere og skader pasientene
Blir du sykdomsforklart, blir du helt strippet for troverdighet.
En skulle tro at psykisk helsevern er et fristed der man kunne unnslippe stigmatisering, men så enkelt er det ikke. I psykisk helsevern råder nemlig en annen type stigmatisering: Du blir aldri frisk.
En ny, norsk studie viser at halvparten av unge blir friske fra schizofreni. Det er fantastiske nyheter for alle som har eller har hatt psykose og deres pårørende. Det burde ikke vaere noen grunn til at helsepersonell skulle bli overrasket over det, men noe sier meg at mange blir det.
Livstidsdom
Psykiske lidelser har alltid vaert myteomspunnet og stigmatisert av samfunnet. Det har bidratt til en ekstra belastning, som har gjort at svaert mange kvier seg for å snakke om egen lidelse.
De siste årenes fokus på åpenhet om psykiske lidelser har gjort det lettere å snakke om egne problemer. Hvis du har den riktige lidelsen. Angst og depresjon er mainstream, mens mennesker med lidelser som er mindre utbredt, fortsatt stigmatiseres.
Selv har jeg møtt flere som har fått den beskjeden av sine behandlere, blant de mest fremtredende er Arnhild Lauveng. Gjennomgangstonen for de med mer alvorlige lidelser er at det er en livstidsdom.
For det første gir det assosiasjoner til Rosenhan-eksperimentet, der friske mennesker simulerte hallusinasjoner ved en rekke psykiatriske sykehus i USA. Etter innleggelsen oppførte de seg helt normalt, men ble likevel diagnostisert med alvorlige psykiske lidelser og gitt antipsykotiske medisiner. Det viser at psykiatri aldri har vaert en eksakt vitenskap, og har du først fått en diagnose, vil hjelperne alltid se deg gjennom diagnosebrillene. Det du sier, blir sykdomsforklart, og du blir helt strippet for troverdighet.
For det andre fjerner det håp. Håpet om å bli frisk og håpet om en fremtid som et produktivt medlem av samfunnet. Det er en viktig driver i enhver tilfriskningsprosess. Fjerner du håpet fra et gjennomsnittsmenneske, fjerner du også mye av innsatsviljen – og evnen – til å jobbe for å bli frisk.
Uten håpet forsvinner motstandskraften
Professor Anne-Kari Torgalsbøen sier til forskning.no at motstandskraft virker å vaere en vesentlig faktor i tilfriskningen for deltagerne i studien. At det ikke handler om hvordan du har det, men hvordan du tar det. Det siste kan sies å vaere selve definisjonen på en god psykisk helse. Uten håpet forsvinner også motstandskraften.
På min ferd i Mental Helse Ungdom de siste 12 årene har jeg hørt begrepet «realitetsorientering» mange ganger. Som oftest har det heldigvis kommet som en hånlig kommentar fra dem som har overvunnet håpløsheten og gjort behandlernes spådommer til skamme. Begrepet har allikevel gjort veien mot et friskt liv lengre, uavhengig av om det har vaert snakk om psykose eller ikke.
Pessimisme er en lidelse som rammer behandlere og skader pasientene. Mange av oss har opplevd kampen om håpet som en kamp mot vindmøller. De gangene jeg har trukket frem håp i foredrag for fagfolk, er jeg til og med blitt møtt med beskyldninger om å spre falskt håp. Jeg anser det som langt mer alvorlig å spre falsk håpløshet.