Én av Iraks 25.000 savnede
Aftenpostens leting etter etter Sadaa (14) som var slave hos IS, avdekker hvor lite myndighetene gjør for å finne savnede. Det finnes over 300 massegraver i Irak, døde blir ikke identifisert.
Det er sent i juni 2017. Mosul er i ferd med å bli erobret av den irakiske haeren og deres allierte. De gjenvaerende IS-soldatene holder stand i de trange gatene i Gamlebyen i Mosul.
En snart 11 år gammel gutt og en 13 år gammel jente møtes i de utbombede gatene. Begge har vaert slaver i IS-staten i nesten tre år.
Den ene av dem skal overleve krigen og bli gjenforent med sin familie. Den andre skal forsvinne sporløst.
Søskenparets siste møte
I det de to barna møter hverandre like ved en kirke, drar jenta gutten med seg inn i et hus.
Hun har på seg en niqab, så han kan ikke se hvem det er. Hun gir ham litt mat og litt penger. Det er noe han sårt trenger, for han sulter.
Så drar hun opp sløret hun har foran ansiktet. Det er hans søster.
Den nesten 11 år gamle gutten heter Tomas. Aftenposten omtalte ham i fjor sommer som en mirakelgutt. Han overlevde krigen i Mosul mot alle odds og blir funnet skadet og sterkt avmagret av den irakiske haeren i juli i fjor.
Han blir sendt til et sykehus der en slektning tilfeldigvis jobber som vakt. Denne slektningen sørger for at gutten blir gjenforent med sine foreldre allerede dagen etter.
Opptil én million forsvunnet
Søsteren heter Sadaa og er to år eldre enn Tomas. Til tross for at krigen mot IS i Irak ble erklaert vunnet i desember i fjor, har hun ikke kommet til rette.
Aftenposten har forsøkt å finne ut hva som kan ha skjedd med henne. Underveis er det blitt klart at Irak har et sviktende system for å lokalisere savnede og identifisere døde.
Det finnes minst 300 massegraver i Irak og opptil én million mennesker er forsvunnet siden 2003.
IS hjernevasket barna
I likhet med nesten alle de andre familiemedlemmene, ble Tomas og Sadaa kidnappet da IS erobret Sinjar-området i Nord-Irak den 3. august 2014. Begge bodde innenfor en ganske liten del av Mosul, men de ble holdt som fanger i hver sin IS-familie og traff hverandre bare tre ganger.
Begge gikk gjennom hvert sitt program for hjernevask av barn. Under hjernevasken blir barna oppfordret til å se på seg selv som barn av den muslimske staten. Foreldrene, som ifølge IS’ ideologi anses som vantro, skal glemmes.
Noe av det siste Sadaa sa til Tomas, kan tyde på at hun hadde latt seg påvirke.
– Du må glemme våre foreldre, skal jenta ha sagt.
– Du vet hvor jeg er
Det siste hun forteller broren, er at hun kommer til å bli flyttet til et hus som ligger et lite stykke unna.
– Ta vare på deg selv. Hvis du trenger hjelp, så vet du hvor jeg er, sier Sadaa til Tomas.
Begge går fra stedet. Like etter ser Tomas huset de møttes i, bli sprengt i et flyangrep. Det er imidlertid grunn til å tro at søsteren ikke var i huset da det ble sprengt.
Vi finner et vitne i Mosul
I området der Tomas og Sadaa traff hverandre, er så godt som hvert eneste hus fullstendig ødelagt av bombene som regnet over byen gjennom ni måneder. Like ved kirken der Tomas sier han traff søsteren, er det nesten ikke et menneske å se. Men vi treffer på tre kvinner som er kommet for å se til restene av huset sitt.
Vi viser dem et fire år gammelt bilde av Sadaa. Den eldste av kvinnene lyser opp når hun ser det.
– Jeg så den jenta i kirken. Akkurat da jeg gikk forbi, tok hun av seg niqaben. Jeg kunne se at en av mennene fra IS snakket til henne, og at hun begynte å gråte, sier kvinnen.
Lik ligger fremdeles strødd
Denne observasjonen skal imidlertid ha skjedd i årsskiftet mellom 2016 og 2017, nesten et halvt år før Tomas så søsteren siste gang. Det gir derfor lite indikasjon om hva som har skjedd med henne.
Ned mot elven Tigris er et område blitt fullstendig jevnet med jorden. Irakiske myndigheter brukte i fjor bulldosere for å rive ned det som ikke allerede var blitt ødelagt.
Samtidig begravde de flere enn 1000 lik i ruinhaugen.
Mens vi står der, kommer det et par irakere forbi for å se på restene av husene sine. Det meste er dekket av et lag med stein. Vi står der og prater i flere minutter mens vi ser på ruinhaugen. Øynene registrerer det ikke først, men så blir vi klar over at det faktisk ligger et lik 5–6 meter foran oss.
Det har tydeligvis ligget der lenge. Huden og klaerne går i ett i en skittenbrun farge. Så vidt vi kan se, er armene på liket bundet fast på baksiden av ryggen. Det kan indikere at mannen var noens fange, og at han kan ha blitt henrettet.
Hundrevis av lik ryddes bort
Like etterpå legger vi merke til en gruppe menn som står ved en lastebil nesten helt nede ved Tigris. De har på seg kommunale overtrekksdresser, gummistøvler, gummihansker og munnbind.
Ved siden av lastebilen ligger det flere halvveis råtnede lik. De blir pakket i likposer og kastet opp på lasteplanet. Blant likene er det også et spebarn. Merkene på kroppen tyder på at barnet er blitt drept i et flyangrep.
Mennene forteller at de jobber for kommunen. I løpet av en måned har de samlet inn 700 lik. 5228 lik er blitt funnet i Mosul, opplyste lokale myndigheter i begynnelsen av juli, ifølge Xinhua.
Likene kjøres ut til en massegrav i utkanten av Mosul. En bulldoser begraver dem under et dekke med jord, forteller arbeiderne.
De kommunalt ansatte opplyser til Aftenposten at de ikke tar noen DNA-prøver av likene.
– De blir ikke engang nummerert, til tross for at irakiske regler fastslår at det skal gjøres, sier Belkis Wille, etterforsker for Human Rights Watch i Irak.
Ingen blir identifisert
Oppdagelsen har stor betydning for muligheten til noensinne å finne ut hva som skjedde med Sadaa. Hennes foreldre har levert inn blodprøver for DNA-testing. Hvis Sadaa er død og levningene hennes blir funnet, vil man kunne sammenligne hennes DNA med foreldrenes og gjøre en sikker identifikasjon.
Men så lenge ingen samler inn DNA-prøver fra likene i Mosul, det siste stedet der Sadaa ble sett i live, kommer man ingen vei.
Det hjelper heller ikke at irakiske myndigheter sier de ikke vil samarbeide med organisasjonen som har samlet inn referanseprøver fra 3000 personer, de fleste av dem jesidier.
– Vi må følge irakiske myndigheters prosedyrer, er begrunnelsen vi får fra doktor Mustafa Munjid, sjef for massegravenheten ved Medical Legal Directorate. De har ansvaret for å analysere DNA-prøver som hentes opp fra massegraver i Irak.
Massegraver ligger uutforsket
Irak er et land som har over 300 kjente massegraver. Å undersøke alle vil kreve en enorm innsats. Og nå er irakiske myndigheter altså i ferd med å lage en ny massegrav med alle likene de finner i Mosul.
Å undersøke massegravene går allerede for sakte, sier blant andre talsmenn for ICMP, den internasjonale kommisjonen for savnede personer.
– Ansvaret for oppgraving av