Glem tyngdekraften!
For ni år siden vant de Eurovision Song Contest sammen med Alexander Rybak. Nå bruker de naturen i Valdres som scene.
Åbjørajuvet i Valdres byr på vill og spektakulaer natur. Hit har dansegruppen Frikar lagt sin største produksjon noensinne.
– Dette er litt Cirque du Soleil, bare at vi holder oss i naturen. Vi styrer hverken vind eller vann, men jeg vil nok si at dette er noe av det mest ekstreme du kan oppleve innenfor norsk dans, sier Hallgrim Hansegård.
Ni år er gått siden Norge og resten av Europa for alvor fikk øynene opp for dansegruppen Frikar fra Valdres.
Sammen med Alexander Rybak var tre Frikar-dansere, anført av Hallgrim Hansegård, med på å vinne Eurovision Song Contest i Moskva i 2009. Siden har dansegruppen vokst og opererer i dag ofte i skjaeringen mellom samtidsdans og folkedans ispedd en rekke andre sjangre, deriblant breakdance.
Utenfor komfortsonen
1. august er det premiere på Draumefangaren, Frikars største produksjon noensinne. Det skjer i det ville Åbjørajuvet få kilometer unna Aurdal sentrum i Valdres. Her skal 30 dansere i aksjon, med fosser, bekkeløp, steiner og juv som scene.
– Dette er jo litt utenfor vår komfortsone. Selv om vi som dansere jobber med kroppen til vanlig og derfor har god kroppsbeherskelse, så er det ikke hver dag at vi danser i en foss eller på en klippe. Vi får derfor litt adrenalinkick av dette, sier Michael Aspli, en av dem som skal i aksjon i Åbjørajuvet.
Hele forestillingen er bygget opp rundt en interaktiv vandring, hvor publikum skal kunne skape sine egne drømmer.
– Vi har laget 24 ulike poster inne i skogen, hvor publikum kan velge to ulike løyper. Her vil de få se ting og noen steder også interagere med danserne, hvor poenget er at publikum gjennom disse postene kan sette sammen sine egne drømmer. Til slutt kommer de til selve juvet, hvor vi vil presentere vår drøm, sier Hansegård, koreograf og kunstnerisk leder i Frikar.
Flere av postene vil by på spektakulaere installasjoner, som blant annet vertikaldans på en stor glassplate mellom to traer, vanndans, både hengende fra luften og i en foss.
– Dette kommer til å bli en ganske annerledes skogstur for publikum, hvor de kan spise multer samtidig som de møter installasjonskunst, sier Anita Vika Langødegård.
Det er ikke første gang Frikar gjør produksjoner i et juv. Tidligere har de også gjort noe tilsvarende i Frya-juvet i Gudbrandsdalen, men da i en mye mindre målestokk.
Snillere med naturen
– Den største forskjellen er at her vil publikum kunne vandre rundt i kunsten og selv vaere veldig aktive, mens de i Frya satt på en tribune og var helt passive. Her er vi også mye snillere med naturen i den forstand at vi ikke skal etterlate spor etter oss når vi er ferdige, sier Hansegård.
Det eneste synlige tegnet på at noe er i ferd med å skje i Åbjørajuvet, er en installasjon bygget av drivved, som er boltet i fjellet. Denne holder en vaier som er spent over juvet. Via denne vil en av aktørene danse over vannflaten, kun hengende fast etter håret. I tillegg blir det dans midt oppi den stupbratte fjellveggen.
– Dette er en helt annen måte å forholde seg til omgivelsene på. Et vanlig teater er bygget for å vaere en dynamisk, hvor du kan styre fokus med lys og posisjon i et bestemt rom. Her spiller vi på lag med naturen uten bruk av spesialeffekter eller lys. Vi forholder oss til det som er, uten at vi skal etterlate oss spor i naturen, sier Jon Filip Fahlstrøm.
Hansegård håper at Draumefangaren nå kan bli et årlig arrangement på linje med Peer Gynt på Gålå.
– På Gålå har de klart å bygge opp noe som har vedvart i 30 år, og har beholdt publikum. Rent kunstnerisk er dette et prosjekt som tar mer risiko. Vi har ingen Peer Gynt-historie, som alle kjenner. Vi bygger vår egen historie. Dermed får publikum også mulighet til å lage sine egne historier, sier Hansegård.
Tryggere hjemme
Draumefangaren har hentet dansere fra flere steder, blant disse er Frikar X, et talentutviklingsprogram mellom Frikar og Talent Norge, som følger ti av Norges fremste talenter innen bevegelseskunst. I tillegg deltar dansere fra Toppidrett Frikar, Frikar Jr og flere profesjonelle dansere.
– For de norske danserne er det helt naturlig å kunne hoppe fra sten til sten, noe de har laert siden de var små. For meg er dette helt nytt og en scene jeg ikke er vant til. Vi har ikke denne type natur hjemme i Mosambik, sier Ornilia Percia Ubisse.
I tillegg har kompaniet med seg egne sikkerhetsfolk.
– Så her gjelder advarselen om «ikke gjør dette hjemme»?
– Det er nok tryggere å gjøre dette hjemme enn her, sier Hansegård.