Trumps siste tirade minner om truslene mot Nord-Korea
Tidligere i sommer advarte Donald Trump mot en eskalering i konflikten mellom USA og Iran. Han fikk rett. Her er fem spørsmål og svar om ordkrigen mellom landenes ledere.
En av Donald Trumps forgjengere i Det hvite hus, Theodore Roosevelt, oppsummerte utenrikspolitikken sin slik: «Snakk vennlig, og baer med deg en stor kjepp».
Trump har valgt en annen linje: I fjor truet han Nord-Koreas ledere med «ild og vrede» og sa – i en tale i FN – at USA kunne «fullstendig utslette» landet.
Nå står Iran for tur.
Klokken halv tolv søndag kveld, lokal tid, grep USAs president telefonen sin og publiserte følgende melding på Twitter:
«Til president Rouhani: ALDRI, ALDRI TRUE USA IGJEN ELLERS VIL DU LIDE KONSEKVENSER FÅ I HISTORIEN NOEN GANG HAR LIDD. VI ER IKKE LENGER ET LAND SOM VIL TOLERERE DINE VANVITTIGE ORD OM VOLD & DØD. VAER FORSIKTIG!»
Den versaltunge tvitringen fulgte i kjølvannet av en tale der Irans president, Hassan Rouhani, heller ikke valgte et saerlig diplomatisk språk overfor USA:
– Fred med Iran er all freds mor. Krig med Iran er alle krigers mor, advarte Rouhani.
1 Hva er bakgrunnen for ordkrigen?
Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran 8. mai, noe som blant annet betyr at en rekke økonomiske sanksjoner mot Iran blir gjeninnført. USA har også truet andre land med reaksjoner dersom de ikke slutter å kjøpe olje fra Iran innen 4. november.
Irans ledere har tidligere antydet at de kan reagere på dette ved å hindre oljetankere i å ta seg inn gjennom Hormuzstredet, som utgjør inngangen til Persiabukta.
Trump advarte i en tale i Brussel 12. juli at konflikten mellom USA og Iran kunne «eskalere», uten at han gikk i detalj.
Men det er tydelig at Iran står høyt på Trumps utenrikspolitiske prioriteringsliste for tiden. Søndag holdt utenriksminister Mike Pompeo en tale i California der han rettet kraftig kritikk mot Irans ledere.
Den amerikanske presidenten har lenge vaert svaert kritisk til prestestyret i Teheran. Siden juli 2011 – fire år før han stilte som presidentkandidat – har han omtalt landet 289 ganger på Twitter.
2 Hva var reaksjonene på tvitringen?
– Det er ikke så overraskende at retorikken eskalerer nå. Trump har omgitt seg med sterkt Iran-kritiske rådgivere, deriblant den nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton. Det er mulig at de tenker at Iran vil gå med på nye forhandlinger bare de presser hardt nok, sier doktorgradskandidat ved Universitetet i Oslo, Mari Salberg, som spesialiserer seg på amerikansk utenrikspolitikk og Iran.
I Teheran ble Trumps tvitring mottatt som en tom trussel.
– Trumps uttalelser mot Iran er psykologisk krigføring. Han er ikke i posisjon til å handle mot Iran, sier general Gholamhossein Gheybparvar, ifølge det halvoffisielle iranske nyhetsbyrået ISNET.
Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, kunngjorde i går at han er svaert tilfreds med Trump og Pompeos siste utspill.
3 Et nytt toppmøte?
Ni måneder etter at Trump truet med å utslette Nord-Korea, stilte han smilende opp i Singapore til et toppmøte med den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un. Salberg tror ikke noe tilsvarende vil skje denne gang.
– Helt siden revolusjonen i 1979 har Iran hatt en helt spesiell posisjon som USAs fiende i den amerikanske bevisstheten. Iran og USA er også motstandere av hverandre i flere regionale konflikter i Midtøsten. Iran er langt mindre isolert enn Nord-Korea og står i en langt sterkere posisjon. Hverken Iran eller USA vil se seg tjent med et toppmøte, sier hun.
4 Kan det ende med krig?
USA har brent seg på invasjonen i Irak, som viste seg å vaere langt mer komplisert å gjennomføre enn den davaerende ledelsen i Washington D.C. så for seg.
En militaer konflikt i Iran vil trolig bli svaert kostbar og langvarig. Da magasinet The Atlantic samlet en gruppe forsvarseksperter i 2004 for å se på hvordan en slik konflikt kunne utspille seg, konkluderte de med at krigen ville bli ekstremt selvdestruktiv for USA.
En invasjon, skriver ekspertene, ville vaere risikabel blant annet fordi Iran ville kunne slå tilbake mot amerikanske mål, både i USA og andre steder i verden. I tillegg ville en konflikt kunne destabilisere andre regimer i regionen, også i Saudi-Arabia og andre USA-allierte land.
– Og et amerikansk angrep ville vaert enda mindre fornuftig i dag, skriver The Atlanticnestoren James Fallows på Twitter mandag.
Men konflikten kan likevel trappes opp, mener Salberg.
– Det kan hende at vi får se flere droneangrep og mindre, spissede enkeltangrep mot iranske mål i landene utenfor Iran, kanskje spesielt i Syria. Jeg tror ikke dette kommer til å føre til en stor militaerkonflikt, men situasjonen i internasjonal politikk akkurat nå er så uberegnelig at det er umulig å spå, sier hun.
5 Prøver Trump å distrahere?
Flere amerikanske presidenter er tidligere blitt beskyldt for å trappe opp konflikter i utlandet for å distrahere amerikanernes oppmerksomhet fra problemer på hjemmebane.
Salberg mener at det kan vaere tilfelle også denne gang.
– Trump har fått mye kritikk for håndteringen av Putin-toppmøtet. Og denne uken starter rettssaken mot hans tidligere kampanjeleder, Paul Manafort. Man kan jo tenke seg at han ønsker å skape en distraksjon fra disse vanskelige sakene, sier hun.
I 2013 mente også Trump selv at et Iran-angrep kunne skyldes helt andre ting enn Iran:
– En dag kommer Obama til å angripe Iran for å vise hvor tøff han er, skrev Trump den gang.
Se også leder side 2.