Nå øyner innbyggerne i Damaskus fred
Siden mars 2011 har Syria vaert herjet av krig. Nå begynner innbyggerne i hovedstaden Damaskus å håpe på fred.
Det startet med fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad. Øyekirurgen som aldri skulle bli president, men som måtte ta over familiebedriften da broren, Bassel, døde brått.
Da den arabiske våren traff Syria, slo Assad-regimet ned med hard hånd. Opposisjonen grep til våpen, og i løpet av 2012 var landet splittet av borgerkrig.
Utallige opprørsgrupper, terrororganisasjonen Den islamske stat, USA, Russland, Iran og libanesiske Hizbollah har alle vaert inne i konflikten. I den syriske hovedstaden øyner de nytt håp om fred i det krigsherjede landet.
«Velkommen til seirende Syria»
«Velkommen til seirende Syria», står det på plakaten i det man krysser grensen til Syria fra nabolandet Libanon. Plakaten blir prydet av Bashar al-Assad, skriver nyhetsbyrået AP.
Sjekkpunktene som i en årrekke har stanset trafikken inn til hovedstaden er borte. Byen er igjen knyttet til forstedene, som i lang tid ble kontrollert og okkupert av opprørerne.
– Det er nesten over, sier 60 år gamle Nazeer Habash til AP. Han er på vei hjem til sentrum av Damaskus.
– Det er nesten som når et barn laerer å gå. Han går et steg av gangen, og seieren vil alltid vaere vår, sier han.
Høy pris
Hvor mange som har mistet livet i Syria er ukjent. Noen hevder at en halv million mennesker er drept, mesteparten av Assad-regimet, skriver The Guardian.
FN-etterforskere har anklaget Assad-regimet for flere forferdelige handlinger, blant annet bruk av kjemiske våpen mot egne innbyggere. I september i fjor konkluderte FN at den syriske regjeringen er ansvarlige for 20 angrep med kjemiske våpen fra 2014 til 2017. Angrep som hovedsakelig skal ha vaert rettet mot sivilbefolkningen.
Det har vaert minst 85 godt dokumenterte angrep med kjemiske våpen i Syria siden 2013, hevder Human Rights Watch.
Med støtte fra Russland og Iran, har Assad-regimet gjenerobret makten i store deler av det krigsherjede landet.
– Konflikten naermer seg slutten
Ved et av byens torg, ikke langt fra der bomber fra opprørsstyrker pleide å lande for noen måneder siden, tar familier og tenåringer selfier, viser bilder fra nyhetsbyrået AP. En gruppe barn leker rundt skulpturen med budskapet: «Jeg (hjerte) Damaskus».
Suha Touma, en laerer fra provinsen Hasakah, har tatt med seg datteren sin til Umayyad-plassen, der statuen «Jeg (hjerte) Damaskus» står. For første gang på flere år har de reist fra provinsen nordøst i landet for å tilbringe sommeren i hovedstaden, nå som det er trygt.
– Vi ser at seieren er naer, og vi ser at konflikten naermer seg slutten, sier hun, til tross for at hun er fra en provins som delvis kontrolleres av de syriske kurderne.
I løpet av det siste året har Assad-regimet, med støtte fra Russland, Iran og Hizbollah, gjort store militaere fremskritt. Det har ført til en oppblomstring i myndighetskontrollerte områder.
Myndighetene kontrollerer nå majoriteten av det som tidligere var bastionene til opprørsstyrkene, Aleppo, Homs, til og med Daraa, byen der opprøret mot Assad startet i mars 2011.
– Sakte, men sikkert
Grensen mellom Syria og Jordan har i en årrekke vaert stengt, det er ventet at den snart vil gjenåpnes når syriske styrker gjenerobrer Daraa-provinsen.
Skulle grensen gjenåpnes, åpner det for at Syria kan begynne med eksport og handel med andre arabiske land igjen.
Assad-regimets siste seier kom denne uken, da opprørere i Quneitra-provinsen overga seg. Dette åpner for at regimet i Syria kan styrke grensen til Israel.
– Det er ikke noen trussel mot Damaskus lenger, sier Rami alKhayer (27) til AP.
Samtidig som situasjonen har bedret seg i Damaskus, er situasjonen langt verre i områdene som tidligere ble kontrollert av opprørere. Men også her normaliserer det seg.
Mohammed Sleik kunne for to måneder siden gjenåpne sandwich-butikken sin i Douma, en forstad til Damaskus. Nå selger han rundt 170 sandwicher hver dag, tre ganger så mye som før regjeringsstyrkene gjenerobret byen.
– Sakte, men sikkert blir ting bedre, sier Sleik.
Selv om det utvilsomt er slik at Bashar al-Assad har fått kontroll over store deler av områdene der de fleste syrerne bor, så er store deler av de nordlige delene av landet fremdeles utenfor regimets kontroll.
Saerlig i Idlib, dit mange av opprørerne har reist, er det fare for enda hardere kamphandlinger, tror Knut S. Vikør, professor ved Universitetet i Bergen.
– Det neste punktet for Assad er Idlib, sier Vikør.
Diplomati eller militaer midler?
Det er to andre større områder som også er utenfor Assads kontroll: et område i nordvest som kontrolleres av Tyrkia og deres syriske allierte, og et område i nordøst som kontrolleres av USA-støttede og kurdiskdominerte Syrias Demokratiske Styrker (SDF).
Her må Assad altså forholde seg til henholdsvis Tyrkia og USA. Vikør ser tre mulige scenarioer: En diplomatisk løsning. En erobringskrig for Assad, saerlig hvis USA trekker støtten til SDF.
En permanent tredeling av Syria, noe egentlig ingen ønsker.