Norge bryter fortsatt barnekonvensjonen
FNs barnekomité fremla i juni sin vurdering av hvordan Norge etterlever barnekonvensjonens forpliktelser. Norge er utvilsomt ett av verdens beste land for barn å bo i, men fortsatt er det mange barn som ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter.
Barnekomiteen har påtalt følgende hovedområder hvor Norge svikter:
• Norge har for mange omsorgsovertagelser i barnevernet.
Kritikken gjelder både at alternative hjelpetiltak oppgis for fort eller knapt prøves, at barn fra noen etniske grupper blir saerlig raskt plassert under offentlig omsorg, at søsken i for liten grad blir plassert i samme fosterhjem, samt at avhenting av barn etter akuttvedtak skjer hensynsløst og lite profesjonelt.
• Norge mangler et uavhengig klageorgan for barn.
Komiteen foreslår at Barneombudet eller Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter kan få denne funksjonen. For egen del minner jeg om at Norge fortsatt ikke har ratifisert barnekonvensjonens individuelle klageordning. Det er og blir uforståelig at Norge, med sin stolte historie som barnerettslig pioner, ikke vil støtte barns rett til å klage på brudd på grunnleggende rettigheter.
• Norge får kritikk for at vold og seksuelle overgrep mot barn ikke forebygges og bekjempes med større ressursbruk, mer konkrete planer og mer målrettede holdningskampanjer.
• Norge blir kritisert for ikke å bruke nok ressurser på psykiske helsetjenester til barn og unge, til tross for at antallet i denne målgruppen stadig øker. Tankevekkende er komiteens anførsel om at det er behov for kritiske revurderinger av Norges mange ADHD- diagnoser. Komiteen understreker også at annen faglig bistand enn ren medisinering må opprioriteres.
• Norge får forventet og fortjent kritikk for sin skammelige behandling av enslige mindreårige asylsøkere. Kritikken rammer den omfattende bruken av midlertidige opphold som setter barn i en uholdbar på vent-situasjon med psykiske vansker som følge, samt at det gjøres for lite for å forhindre at barn forsvinner fra asylmottakene og for å finne dem som er forsvunnet.
En gjenganger er komiteens kritikk mot forskjellsbehandlingen mellom gruppen enslige mindreårige asylsøkere over og den under 15 år. Den eldste gruppen får et mindreverdig omsorgstilbud i strid med hva alle barn har krav på etter Grunnloven, barnekonvensjonen og barnevernloven. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Redd Barna og UNICEF har for lengst fastslått det samme.
Et så velutviklet og sivilisert land som Norge kan ikke vaere bekjent av de forhold kritikken rammer.
I Regjeringens politiske fundament, Jeløya-erklaeringen, fastslås det at barns rettigheter skal styrkes, og det foreslås en rekke konkrete tiltak for å realisere dette. Det lover godt. En realisering av Jeløyaerklaeringens forslag vil langt på vei imøtekomme barnekomiteens kritikk. Men det haster.