Indoktrinering pågår i skogen

Skognaeringen gjentar og gjentar: «Vi må øke hugsten for å redde klimaet!» Problemet er at økt hugst ikke er positivt for klimaet, men negativt. Det tar 100–200 år før økt hugst gir en teoretisk klimagevinst, mens vi i mellomtiden får økte utslipp av karbon fra hugstavfall og jordsmonn. Å erstatte andre produkter med produkter fra skogen, endrer ikke bildet vesentlig.

Skogbrukets klimainnspill domineres av et naeringsvennlig løsningsregime der tiltakene som anbefales, har stor nytte naeringsmessig, men i mange tilfeller negativ effekt på klimaet. Budskapet om økt hugst hamres inn, til tross for kunnskapen om dette tiltakets negative klimaeffekt. Det hele dreier seg tilsynelatende om en bevisst og langsiktig indoktrinering.

Skal vi ta klimagrep i skogen, må vi hele tiden tenke på hva som beholder en størst mulig mengde karbon i skogøkosystemet. Da er det tre tiltak som peker seg ut:

La plantasjeskogen bli vesentlig eldre før den hugges. Mens granen fra naturens side kan bli flere hundre år, er det nå vanlig å hugge skogen når den er rundt 60 år gammel. Ved å utsette hugsten to–tre tiår, kan vi unngå store karbonutslipp.

Plukkhugst i stedet for flatehugst reduserer utslippene, bevarer produksjonsapparatet og ivaretar de livsviktige mikroorganismene i jorden. Med normal tynningsstyrke blir karbontapet minimalt, og produksjonen gjenopptas raskt.

Økt skogvern. Selv om det i en skog er balanse mellom at traer kommer til og forsvinner, hoper det seg kontinuerlig opp ikkenedbrutt organisk materiale i skogsjorden. All organisk jord i landet er et resultat av denne opphopningen etter istiden. Verneområdene er stabile klimareservoarer. Et effektivt klimaskogbruk fordrer ikke økt hugst, men det fordrer en overgang til produksjon av varig kvalitetsvirke. Det må skje på måter som sikrer at skogens karbonlager ikke minskes, men økes.