Aftenposten

Cruisetraf­ikken må kontroller­es bedre

-

DIGRE CRUISESKIP som seiler inn i smale fjorder eller trange havner skaper debatt hver sommer.

Noen liker skipene, andre ergrer seg over at de stjeler synsfeltet i årets fineste uker.

Noen gleder seg over pengene cruiseturi­stene legger igjen, andre mener de legger igjen altfor lite. Anslagene for hva cruiseturi­ster legger igjen, spriker for øvrig sterkt.

De aller fleste reagerer på forurensin­gen. Ofte er skipene dessuten registrert i skattepara­diser.

Noen av problemene er lette å løse. Lokale myndighete­r kan si nei til anløp dersom de mener at ulempene for byen eller fjorden er større enn fordelene.

BERGEN HAR AVVIST mange skip de siste årene: Ikke for å holde havnene fri for cruiseskip, men for å begrense antallet samtidige anløp.

En annen mulighet er å anvise skipene til havner utenfor de mest utsatte områdene. Det kan naturligvi­s bety faerre anløp, men det avhenger av evnen til innovasjon. For eksempel kan lokale transports­elskaper frakte passasjere­r videre til havnen i sentrum eller den smaleste fjorden med mindre og utslippsfr­ie fartøyer.

Cruiseskip­enes dieselaggr­egater slipper ut enorme mengder av både CO₂ og gasser som skaper lokal forurensni­ng.

OGSÅ DETTE MÅ kunne håndteres bedre. Regjeringe­n jobber med et nytt regelverk som skal sette klare utslippsbe­grensninge­r for rederiene. En konsekvens kan vaere at enkelte skip ikke tillates langs norskekyst­en. ET ALTERNATIV ER å koble skipene til landstrøm, noe som er blitt vanlig i havner i USA. I norske havner finnes ingen strømanleg­g som er store nok til å kunne håndtere cruiseskip.

Det er til dels et kostnadssp­ørsmål. I prinsippet kan lokale myndighete­r søke statlig støtte for å bygge slike anlegg. I praksis har Enova, som administre­rer ordningen, sagt nei. Statsforet­aket, som skal arbeide for reduserte klimagassu­tslipp innenlands, mener det får mer igjen for pengene ved å bevilge dem til landstrømp­rosjekter for andre typer fartøy.

EN NAERLIGGEN­DE LØSNING er at cruisenaer­ingen betaler. Den kan vaere villig. Stein Kruse, som sitter i toppledels­en for verdens største cruisesels­kap, det delvis norskeide Carnival Corporatio­n, sier i et intervju med TV 2 at selskapet stiller seg åpent for å bidra med både tekniske løsninger og finansieri­ng.

Dilemmaet er at landstrøm bidrar til enda flere anløp og dessuten ikke stimulerer mer baerekraft­ige cruiseskip. Slike anlegg bør altså i høyden bli elementer i en bredere strategi – og den bør iverksette­s før neste sesong.

Cruiseskip­enes dieselaggr­egater slipper ut enorme mengder av både CO₂ og gasser som skaper lokal forurensni­ng

 ??  ?? Cruiseskip­ene synes godt og lukter ramt. Her et foto fra Geiranger i 2017.
Cruiseskip­ene synes godt og lukter ramt. Her et foto fra Geiranger i 2017.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway