Historiske sommerturer Bli med til Hovedøya
Napoleonskrigene og annen verdenskrig har satt sitt preg på den vakre øya i Oslofjorden.
Hovedøya rommer mer byhistorie enn bare klosterruinen. Med bygg fra de urolige årene under og etter Napoleonskrigene, er den nemlig også en sjelden «militaer folkepark».
Der kan du studere Norges lengste bindingsverkshus, det staselige Kommandanthuset og de fem krutthusene som ligger spredt rundt om på øya. Og gå deg gjerne litt vill på den andre siden av den store sletten. Da er du garantert en flott dag, for det er mye å oppleve på Hovedøya selv om solen skulle svikte midt under badeturen. Hver onsdag gjennom sommeren anbefaler Leif Gjerland en tur der man kan oppleve Oslos historie.
Det lange Lavetthuset
Rett ved Munkebryggen ligger det 50 meter lange Lavetthuset fra 1840-årene, Norges lengste bindingsverkshus. En lavett er et kanonunderstell, og siden Hovedøya hadde to kraftige batterier med mange kanoner ut mot sjøen, trengtes mange slike lavetter.
Derfor dette lange huset, der blant annet lavetter kunne lagres i to etasjer takket vaere en «låvebro» på baksiden.
Hvis man tenker seg den uten vinduer, slik den var opprinnelig, stiger den frem som et enormt lager for militaere nødvendigheter: telt, våpen, vogner, sleder og selvsagt kanoner.
I de husløse årene etter annen verdenskrig rommet Lavetthuset leiligheter for ansatte i etterretningstjenesten. I tillegg holdt den kalde krigens hemmelige militaerorganisasjon «Stay-behind» til her. Senere var det både en byutviklingsutstilling her på 1980-tallet og et privat klosterbibliotek, før den entusiastiske billedkunstner Inger Johanne Rasmussen fikk leie det store huset og gjorde det om til atelierer og utstillingslokale.
Og det er det fortsatt, og huset er utstillingsåpent for alle i august.
Kommandantboligen
Hovedøya fikk stadig nye militaere oppgaver, og i 1850 ble det bygget opp et militaert laboratorium midt på øya. Det fikk tilnavnet Laboratoriebygningen og var ment å ligge litt avsides. Men festningens felttøymester Ole Herman Johannes Krag (oppfinneren av Krag-Jørgensen-gevaeret) fikk i 1895 huset ominnredet til sommerbolig.
Han dro til med en mer moderne veranda og fikk opparbeidet et svaert vakkert og elegant hageanlegg på baksiden av huset. Da oppsto også det noe misvisende navnet Kommandantboligen, som det er blitt kalt siden.
I mange år holdt dukketeatergruppen Arjuna til her med faste sommerforestillinger. De flyttet ut for noen år siden, og i vår flyttet i stedet kunstnere inn.
Krutthusene
I 1807 ble vi brått kastet inn i Napoleonskrigene på fransk side og fikk derved vår gamle handelspartner England som fiende. Med ett måtte festningens ledelse tenke ut et forsvar også mot fjorden, og befestet Hovedøya med to kanonstillinger.
I 1814 var Napoleonskrigene over. Men de urolige årene med krigsfare og blokade hadde avslørt at Christiania trengte å styrke forsvaret. Samtidig betraktet man det som stadig mer utrygt å ha for store kruttlager så naer innpå seg som på Akershus festning. Derfor ble det på Hovedøya i 1826 og -27 bygget fire krutthus, to store og to små.
De ble lagt godt spredt på øya og kalket hvite, slik at de sett fra sjøen tydelig kunne signalisere en avskrekkende forsvarsevne samtidig som de var betryggende å se fra byen.
25 år senere kom det opp enda et kruttmagasin ved sundet mot Lindøya. Det er det toetasjes store og vakre teglsteinshuset ved dagens badestrand, der munkene en gang hadde sin brygge.
Krovert Gabriele og kunstsalmester Inger Johanne gikk i fjor sammen om å samle alle små og store historiske lokalnavn på Hovedøya til et meget hendig kart. Det fås kjøpt for en billig penge på Klosterkroa ved siden av klosterruinen.