Importert dyrefôr kan true norsk dyrehelse
Tørken setter dyr i fare. I verste fall kan det også ramme mennesker.
Tørken skaper mangel på grovfôr, som høy, mange steder i landet. For bønder og hesteeiere er det aktuelt å importere fôr. Men da er det viktig å vite hvilke land det er trygt å importere fôr fra og hvilke tiltak som kan redusere risikoen for at fôret smitter norske husdyr med alvorlige sykdommer.
Husdyrprodusenter og hesteeiere er nå, forståelig nok, redde for ikke å få nok fôr i hus til vinteren. Vi ser stadig annonser der importert grovfôr er til salgs. Vi ser også at spesielt heste- og stalleiere er ute på markedet for å kjøpe importert fôr. Og vi får meldinger om at prisene er opptil tredoblet.
Nye sykdommer
Det mange ikke vet, er at fôr kan frakte med seg smittestoffer. Smitten kan ha havnet i fôret med for eksempel husdyrgjødsel, jord med rester av døde ville dyr, eller støv. Slik smitte ønsker vi ikke.
Norge er i en saerstilling i verden. Vi har svaert god dyrehelse og få alvorlige smittsomme dyresykdommer. Hvis vi importerer fôr fra land hvor disse sykdommene finnes, risikerer vi å få sykdommer vi ikke har i Norge som kan spre seg til våre husdyr, og i verste fall til mennesker. Dette er sykdommer som myndighetene og naeringen i dag legger ned store ressurser for å forhindre og bekjempe.
Kjenn risikoen
Regelverket åpner for å importere grovfôr fra land både i og utenfor EU, og det finnes mange seriøse aktører som i en årrekke har importert kvalitetskontrollert fôr til Norge. Imidlertid ser vi i år konturene av en grovfôrimport av en størrelse vi aldri før har sett.
For å opprettholde Norges gode dyrehelsestatus, er det viktig at alle som importerer eller som vurderer å kjøpe importert fôr, kjenner smitterisikoen i aktuelle land og skaffer seg kunnskap om de tiltakene som kan redusere smitterisikoen. Vi som forskere ved Veterinaerinstituttet ønsker å bidra til å finne gode løsninger.
De vi frykter mest
I noen områder av verden sliter man med store produksjonstap fra smittsomme husdyrsykdommer. De sykdommene vi frykter mest at kan spres til Norge gjennom grovfôr, er følgende:
Afrikansk svinepest: En svaert alvorlig virussykdom som er på fremmarsj i EU og som blant annet har spredt seg til enkelte deler av Litauen, Latvia, Estland og Polen. Det er en virussykdom som lett spres via fôr og redskaper. Hvis den kommer til Norge, kan den ramme svineproduksjonen meget hardt.
Selv om afrikansk svinepest ikke smitter til drøvtyggere og hest, så fraråder vi import av grovfôr fra land hvor sykdommen finnes. Noe importert fôr kan ende som fôr til tamgris og villsvin, og de kan smittes av sykdommen. Sannsynligheten for at dette skal skje er liten, men konsekvensene er meget store.
Q-feber: En svaert smittsom bakteriesykdom som er svaert utbredt i Europa, men som aldri er påvist i Norge. Sykdommen kan ramme drøvtyggere og mennesker. Hester kan også smittes uten at de blir syke og utgjøre en smitterisiko for drøvtyggere og mennesker. I blant annet Nederland har smitte fra dyr tatt menneskeliv.
Mycoplasma bovis: En bakterie som gir alvorlig lunge-, ledd- og jurbetennelse hos storfe. Denne bakterien har vist seg å vaere svaert vanskelig å bli kvitt dersom man får den inn i storfepopulasjonen. Norge er sammen med Island de eneste landene der denne ikke er påvist.
Paratuberkulose hos storfe: En sykdom som på sikt gir produksjonstap som minsker melkeproduksjon og tilvekst. Bakterien overlever lenge i miljøet og kan ta tid å oppdage. I Norge har vi svaert lav forekomst av paratuberkulose, og det brukes store ressurser på å kontrollere den. Sykdommen finnes i mange land, som for eksempel Danmark, Tyskland, Island og på det amerikanske kontinentet.
Salmonella: En bakterie som kan gi sykdom hos svaert mange dyrearter, deriblant drøvtyggere, hest og mennesker. Bakteriene skilles ut med avføring og kan smitte med forurenset fôr.
Meticillinresistente gule stafylokokker: Bakterier som kan smitte de fleste dyr og mennesker og som er motstandsdyktige mot noen typer antibiotika.
Seks tiltak
Det jobbes nå fra flere hold for å finne løsninger på grovfôrmangelen. Veterinaerinstituttet har på oppdrag for Mattilsynet vurdert smitterisikoen ved å importere grovfôr fra land i og utenfor EU. Vår anbefaling er å importere fra Sverige og Finland, men ettersom de også sliter med fôrmangel, jobber vi med å vurdere smitterisikoen ved import fra andre aktuelle land utenfor EU.
Det vil alltid vaere en risiko for å få med smittestoffer når man importerer grovfôr, også andre enn dem som er beskrevet her. Men følgende tiltak kan bidra til å redusere smitterisikoen. Vi kan:
Importere fra områder med liten drøvtyggerpopulasjon
Importere fra områder hvor grovfôret er produsert uten husdyrgjødsel i produksjonsåret
Importere fra områder som kan dokumentere lav eller ingen forekomst av smittetruslene
Importere fra produsenter som praktiserer høy stubbing
Kjøpe ensilert grovfôr
Sortere ut grovfôr som er av dårlig kvalitet eller forurenset med jord og annet organisk materiale
Still krav!
Til sist – hva gjør man da hvis man ikke har nok fôr? Still krav til importørene. Importørene har ansvar for at grovfôret kommer fra områder uten smittefare og at fôret er produsert og transportert på en god måte som forhindrer forurensning av smittestoffer.
Landbruksnaeringen jobber med å finne nye løsninger for å produsere norsk grovfôr, og organisasjoner som for eksempel Norsk Landbruksrådgivning gir råd om hvordan det kan gjøres.