UDI vurderer å frata flere tusen utlendinger opphold i Norge
I fjor åpnet UDI mellom 6000 og 7000 såkalte tilbakekallelsessaker. En spesialenhet i UDI går nå gjennom sakene for å avdekke juks og avklare om det er trygt å sende utlendinger tilbake til hjemlandet.
Stadig flere asylsøkere og deres familier som først har fått opphold i Norge, står i fare for å miste tillatelsen.
Beregninger Aftenposten har gjort, viser at UDI åpnet mellom 6000 og 7000 såkalte tilbakekallssaker i fjor, der de skal vurdere hvorvidt oppholdstillatelsen skal trekkes tilbake eller ei.
Beregningene er gjort på grunnlag av UDIs egne tall og en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning, der migrasjonsforskere har gjennomgått tilbakekalling av oppholdstillatelser i UDI.
– Det er ikke tvil om at antallet tilbakekallssaker har økt de siste årene. Dette skyldes flere forhold, blant annet mer ressurser til arbeidet, klarere retningslinjer og nye måter å innhente bevis på, sier fagsjef i asylavdelingen i UDI, Dag Baervahr.
Må tilbakekalle for å nå returmål
Regjeringen har fastsatt et målkrav om 7500 returer i løpet av 2018. Allerede i fjor forsto Politiets utlendingsenhet at de ville slite med å nå målet.
«For å nå dette måltallet vil det vaere nødvendig å følge opp personer som ikke har grunnlag for opphold i Norge, dette inkluderer også saker der tillatelsen kan bli kalt tilbake.»
Slik konkluderte Politidirektoratet etter et møte om tilbakekallssaker med UDI i desember. Der ble politiet og UDI enige om å bedre samarbeidet om å avdekke uriktig ID og asylforklaringer.
UDI opprettet egen enhet
I tillegg til tettere samarbeid, har politiet fått svaret de ønsket fra UDI: Arbeidet med tilbakekall prioriteres høyt. Det er fra i år satt av mellom 25 og 30 årsverk dedikert til dette arbeidet.
– Tidligere var det ikke dedikerte saksbehandlere som jobbet med tilbakekall, men nå er det opprettet egne enheter for dette, forteller Baervahr.
Det er nå opprettet så mange tilbakekallssaker at UDI sliter med å få sakene ferdigbehandlet og å ta imot mange, krevende henvendelser som følger i kjølvannet. UDIs publikums-/veiledningstjeneste er i ferd med å bryte sammen, skrev UDI i en rapport til departementet tidligere i år.
Skal vurdere beskyttelsesbehov
I lys av de høye ankomsttallene i 2015 og flyktningkrisen var det tverrpolitisk enighet om å stramme inn på asylfeltet.
Et av tiltakene var å be UDI bruke ressurser på å gjennomgå gamle saker. Ikke bare for å avdekke juks.
Tilbakekalling av oppholdstillatelser handler også om å vurdere om flyktninger ikke lenger trenger beskyttelse i Norge.
Ved utgangen av fjoråret hadde UDI rundt 1200 slike saker til behandling.
Justis- og beredskapsdepartementet ga allerede i 2016 UDI instruks om å tilbakekalle asylsøkeres flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt.
Dette ble først spesifisert til å gjelde 1600 flyktninger fra Somalia som fikk midlertidig opphold og beskyttelse etter 2014. I 2016 varslet UDI at de ville gjennomgå sakene til 120 somaliere. I fjor kom de første vedtakene, men for mange er fortsatt situasjonen uavklart.
– Skader integreringsprosessen
– Dette skaper usikkerhet og skader integreringsprosessen. Vi må få en løsning på dette, sier Mohamed Abdulkadir, som leder i Somalisk organisasjon for menneskerettigheter og integrering.
– De vet ikke hva som er fremtiden deres. For hva er integrering? Det er å vaere en del av samfunnet, påpeker han.
Han mener den lange ventetiden fører til at gruppen det gjelder ikke nødvendigvis kommer i jobb eller får integrert seg på andre måter.
– Hvis man ikke skjønner hva
fremtiden blir, og man blir sittende lenge, skaper det usikkerhet og psykososiale problemer, mener han.
Må leve med usikkerhet
Forskere fra Institutt for samfunnsforskning har analysert tilbakekallingssakene til UDI.
Jan-Paul Brekke, som ledet prosjektet, mener det er viktig å skille mellom det å miste opphold fordi man har jukset og de
som kan miste oppholdstillatelse fordi myndighetene mener de ikke lenger har behov for beskyttelse.
– Selv om de har fått beskyttelse av legitime grunner, mister de oppholdstillatelse fordi det har skjedd endringer i hjemlandet.
Lovverket har lenge åpnet for dette, men det er først de siste årene man har begynt denne tilbakekallingspraksisen.
– Vi gir et slags de facto midlertidig beskyttelse. Helt til de får en permanent oppholdstillatelse. Det betyr at de må de leve med usikkerheten om at hvis det blir trygt i hjemlandet, så kan de bli sendt tilbake.
– Hvem skal avgjøre om et sted er trygt?
Brekke mener praksisen vil by på store utfordringer for utlendingsforvaltningen. Saerlig setter det store krav til vurderingene av når endringene i hjemlandet er tilstrekkelige til at folk kan sendes tilbake.
– Hvem vet for eksempel hvordan det går i Somalia? Her vil Landinfofå en viktig rolle. I disse sakene blir det viktig hvordan myndighetene kartlegger og vurderer forholdene for den enkelte, deres familie og ikke minst forholdene i hjemlandet. Bunnplanken blir å unngå å sende noen tilbake til et sted der de risikerer å bli forfulgt, fengslet eller utsatt for tortur.
Forskerne fra ISF mener også at norske myndigheter bør vurdere konsekvensene av at man gi flere utlendingsgrupper en midlertidig situasjon her i landet.
– Det er viktig at man ser hva slags konsekvenser dette har for enkeltindivid, familier og for grupper, også for dem som får bli i Norge. Noen kan få følelsen av at akkurat de ikke er ønsket i Norge. Hva gjør usikkerheten om man får bli eller ikke, med utlendingenes integreringsinnsats? spør Brekke.
Vil forske på virkninger
UDI har nå signalisert at man vil se naermere på spørsmålene som ISF tar opp. Dag Baervahr peker på at UDIs hovedoppgave er å iverksette statens utlendingspolitikk.
– Det er departementet som har instruert oss om at der beskyttelsesbehovet er opphørt, så skal beskyttelsestillatelsen tilbakekalles.
– Har man vurdert hva tilbakekall basert på endrede forhold i hjemlandet kan få av følger for integrering?
– Vi skal ta hensyn til om vedkommende fyller vilkårene for å få tillatelse av sterke menneskelige grunner. Her vil botid i Norge og saerlig hensynet til lengevaerende barn vaere av betydning for vurderingen. Vi har imidlertid lyst ut et forskningsprosjekt nå som skal se på virkninger av tilbakekall for dem som er berørt.