Har Stortinget vedtatt å slå sammen Finnmark og Troms?
I et debattinnlegg 19. juli gjentar stortingsrepresentanter fra de tre regjeringspartiene at «sammenslåingen av Finnmark er blitt vedtatt av Stortinget både før og etter stortingsvalget i 2017». Er dette riktig?
Det vedtaket fra tiden etter valget i 2017 som det vises til, nektet å ta spørsmålet om sammenslutning opp igjen til ny behandling. Noe positivt vedtak om sammenslutning ble altså ikke truffet (men voteringen bidro selvsagt til å bekrefte at flertallet ikke hadde endret syn på klokskapen i å slå sammen våre to nordligste fylker).
At Stortinget våren 2017 vedtok sammenslutning, er derimot på det rene. Men dette skjedde etter et benkeforslag bygd på et «nattlig kompromiss» mellom regjeringens støttepartier.
Binder ingen
Regjeringen hadde bare foreslått de andre fylkessammenslutningene som ble vedtatt, mens den for Nord-Norge nøyde seg med å påpeke at det kunne tenkes tre løsninger (ett fylke, Troms og Finnmark, eller Troms og Nordland). Det videre arbeidet med «korleis arbeidet med framlegg om samanslåinger til eitt eller to fylke i Nord-Noreg skal organiserast» skulle derfor skje «i dialog med fylkeskommunane».
Resultatet skulle legges frem i en egen proposisjon senest våren 2018, noe som ville ha vaert tidsnok til å forberede en eventuell sammenslutning med virkning fra 2020.
Den fremgangsmåten regjeringen gikk inn for, var i beste samsvar med inndelingslova, som legger vedtak om fylkessammenslutninger til Stortinget.
Loven krever at saken skal vaere ferdig utgreid før det kan treffes vedtak (§ 8). Men regjeringen var selv klar på at saken ikke var ferdig utredet våren 2017.
Loven krever også at «fylkestinget sjølv» må få uttale seg før vedtaket treffes (§ 9). Dette må skje etter at saken er utredet og regjeringen har bestemt seg for hvilket resultat den vil foreslå. Uttalelsene binder hverken regjering eller storting. Men prosessen skal dels sikre at de berørte fylkene får uttale seg, dels gi Stortinget kunnskap om lokale stemninger og behov. Prosessen ville også gitt mulighet til å holde rådgivende folkeavstemning før saken allerede var avgjort. Begge deler, uansett utfall, kan bidra til å gi resultatet legitimitet.
Ikke lovlig vedtak
Men våren 2017 hadde fylkestingene i nord ennå ikke fått uttale seg om noen bestemt løsning. At dette har bidratt til dagens vanskelige situasjon, er neppe tvilsomt.
De tre stortingsrepresentantene påberoper seg – med rette – at «Stortinget er Norges lovgivende forsamling og demokratisk valgt av folket.» Men debatten gjelder ikke Stortinget som lovgivende makt. Vedtak om fylkessammenslutning treffes som forvaltningsmyndighet i kraft av inndelingslova. Den som treffer vedtak i kraft av lov, må følge loven. Dette har åpenbart ikke skjedd her.
Hva som hadde blitt resultatet dersom stortingsflertallet hadde fulgt den fremgangsmåten regjeringen hadde lagt opp til, kan vi ikke vite. Men vi må i det minste kunne legge til grunn at slik kunnskap om stemningen i Finnmark som vi senere har fått, ville ha påvirket flertallets vurderinger. Uansett ville en prosess i samsvar med loven ha gitt en helt annen legitimitet.
Det meste tilsier altså at det overhodet ikke er truffet noe lovlig sammenslutningsvedtak for Troms og Finnmark. I Norge utøves politikk innenfor juridiske rammer. Om stortingsflertallet ikke liker de reglene Stortinget har vedtatt, bør det forsøke å få dem endret. Stortinget bør helst ikke bryte regler det selv har gitt.