Disse rettighetene har du som nabo
Sommerhalvåret er høysesong for naboer som klager på hverandre.
Sjenerende dyrehold er en av de typiske konfliktene, skriver Konfliktrådet på sine nettsider.
Forbrukeradvokat Ola Faehn sier det finnes flere eksempler på at konflikter knyttet til husdyr har havnet i rettssalen.
– For noen år siden var to naboer i retten for å få avklart om en papegøye skulle få prate i fred. Papegøyeeieren vant frem. En katteeier som hadde innekatten Emmeline gikk helt til Høyesterett for å få avklart om den skulle få bli boende. Katteeieren vant frem, sier han og fortsetter:
– En hundeeier tapte i lagmannsretten selv om eieren hadde sosial angst. Det viste seg nemlig at naboen hadde hundeangst, og derfor vant denne naboen frem.
– Må tåle normal støy
– Men hvilke rettigheter har du egentlig dersom naboens hund bjeffer store deler av dagen, eller hvis naboens katt tisser på eiendommen din?
– Enten man bor i en bygård eller i en enebolig, må man tåle normal støy fra naboen og naboens dyr. Har naboen en katt som helst liker å tisse hos deg, så gjelder det samme: Du må tåle normal oppførsel fra naboens dyr.
Advokat i Huseiernes Landsforbund, Espen Kheradmandi, er av samme oppfatning, men mener det finnes en grense:
– Hvis hunden bjeffer hele dagen og den er rett ved siden av der hvor du oppholder deg om sommeren, kan det fort vaere i strid med reglene i naboloven. Det er støy som er veldig sjenerende for folk. Hunder og katter som tisser på planter som gjør at de dør, eller graver opp blomsterbed, er kanskje enda mer alvorlig.
– Prøv å finne alternative løsninger
Faehn og Kheradmandi råder irriterte naboer til å ta opp problemet på en ordentlig måte.
– Har man kommet til et punkt hvor naboens dyr blir så plagsom at du ikke orker mer, er det beste tipset først å forsøke å snakke sammen på en hyggelig måte. Kanskje kan dere finne en løsning, som for eksempel at hunden kommer seg på et kurs for å venne den av med bjeffing eller stenge av deler av hagen for å hindre at katten tisser der, sier Faehn.
Også Kheradmandi mener dyreeiere ofte kan gjøre enkle tilpasninger som begrenser ulempene for naboene.
– For eksempel kan man flytte hunden til en annen side av huset eller sette opp gjerder. Dette er tiltak og kostnader som dyreeier må ta, dersom det er i strid med naboloven.
Han råder dyreeiere til å vaere imøtekommende.
– Kommer noen til deg og sier at dyret ditt er plagsomt, bør man forsøke å gjøre noe med det. Alminnelig folkeskikk gjelder også mellom naboer.
Nøkkelen til et godt naboskap er kommunikasjon og vilje til å finne mellomløsninger, sier Faehn.
– Som dyreeier må man vaere villig til å innse at ikke alle er like begeistret og at eget dyr også kan ha negative sider. Som nabo må man akseptere at det å bo tett innpå andre betyr at man må tåle litt av hvert. Husk at naboen skal vaere din nabo også i fremtiden, så forsøk å vaere litt smidig.
– Kan gå til retten
Når du ikke frem hos naboen kan du, dersom du bor i borettslag eller sameie, henvende seg til styret for å få råd til håndtere situasjonen.
– Kommer du ikke noe vei med dette, som skjer ganske ofte, kan du søke hjelp hos konfliktrådet. Det er et gratis tilbud og finnes i alle fylker. Her vil erfarne meglere forsøke å finne alternative løsninger og avtaler. Dersom naboen ikke går med på det, kan du gå videre til domstolen eller forliksrådet, sier Kheradmandi.
– Havner saken i retten, er det greit å vite at du gjennom din innboforsikring får dekket advokatutgifter, påpeker Faehn.