22. juli må inn i laereplanen
Det er viktig at de laerer om det de kanskje ble skånet for som barn.
En onsdag i november gikk jeg inn til VG3-elevene mine med et alvorlig trekk over ansiktet. Jeg fortalte at vi fremover skulle jobbe med tekster rundt 22. juli. «Var det den bomben i Oslo? Det er han som nylig byttet navn! Det var de ungdommene på Utøya. Var det to angrep den dagen?» Det jeg fryktet, var uvitenheten blant 18-åringene. Oppegående, reflekterte elever, som visste lite om Norges viktigste hendelse siden andre verdenskrig. Ved spørsmål om de tidligere hadde snakket om 22. juli på skolen, svarte de: «Jeg tror laereren nevnte det første skoledag etter den sommeren.»
Elevene var 12 år
Elevene mine var 12 år 22. juli 2011, ikke langt fra min egen alder da flyene 2001 kraesjet inn i New Yorks tvillingtårn, en hendelse jeg kun husker fra TV-skjermen. Forskjellen er at 22. juli blant annet handler om en øy kun én times kjøretur unna klasserommet vårt. En hendelse naer både i tid og sted. Fremtidens elever er ikke like knyttet til hendelsen som vi andre, som husker nøyaktig hvor vi var denne ettermiddagen. Likevel vil den ha noe å si for deres liv. Angrepene kan ha berørt søsken til venner de får i fremtiden. Kanskje de får en fremtidig kollega som mistet en sønn eller datter den fredagen. Da er det vesentlig at de kjenner til og respekterer hendelsen. Det er viktig at de laerer om det de kanskje ble skånet for som barn.
NRK skriver 22. juli 2018 at kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) bekrefter at terrorhendelsen skal stå med ord i de nye laereplanene. Det mener jeg er viktig. I dag er det opp til hver enkelt laerer å undervise om 22. juli. Anne Line Wilhelmsen sier at vi må ha tillit til at laererne gjør dette, men ved at laereplanen gir mulighet til å velge 22. juli som undervisningsstoff, gir den også mulighet til å unngå å snakke om dette, slik mine elevers tidligere laerere har gjort. Som norsklaerer kunne jeg tatt denne utveien uten problem, allikevel valgte jeg å fokusere på 22. juli i norskfaget. Vi så ulike filmklipp laget av NRK og diskuterte hvordan disse fremstilte hendelsene. Vi leste flere kapitler fra Seierstads En av oss, analyserte og diskuterte bokens sjanger og fortellerperspektiv. Vi analyserte Kong Harald og Jens Stoltenbergs taler gjennom retorikk, besøkte 22. juli-senteret og diskuterte hvordan vi skal formidle hendelsen til kommende generasjoner.
Ikke unngå slike situasjoner
Wilhelmsen har rett i at det er vanskelig å undervise om temaet. Selv felte både elevene mine og jeg noen tårer i klasserommet, men hvorfor skal utdanning handle om å unngå slike situasjoner? Hvordan kan vi si at vi forbereder elevene våre på fremtiden hvis vi unngår det som er vanskelig? Jeg er selvfølgelig enig i at vi skal respektere de elevene som også synes dette er vanskelig å snakke om, selv spurte jeg tidlig om noen synes dette kom til å bli tøft. Noen elever ønsket å unngå visse tekster, noen utføre alternative opplegg, men alle jobbet med tema, med stort laeringsutbytte. Wilhelmsen bruker uttrykket å prakke på elevene når hun snakker om hva vi ikke skal gjøre med 22. juli.
Prakker vi kompetansemålene på elevene? Selv om 22. juli blir skrevet med ord i laereplanmålene, mener jeg ikke det åpner for å prakke på elevene noe som helst. Det er laererens oppgave å undervise temaet gjennom planlagte undervisningsopplegg med fokus på tilpasset opplaering. 22. juli er uten tvil et ømfintlig tema, men det betyr ikke at det skal utelukkes i skolen vår. Vi må belyse og snakke om hvordan dette kunne skje i Norge. Hatet som førte til angrepene, lever fortsatt i samfunnet vårt i dag. For å sørge for at noe slikt aldri skjer igjen, må vi tørre å snakke om hva som skapte gjerningsmannen. Vi må snakke om sosiale forskjeller, fremmedfrykt, mobbing og utestengelse. Vi må gi elevene mer enn vage minner om rosetog og meldinger om kjaerlighet. Som Marie von Der Lippe, forsker bak studiet «Når terror ties i hjel», sier til NRK: «Breivik kommer fra oss og er et produkt av Norge.» 22. juli er en hendelse med så stort omfang at hver skole burde ha et 22. juli-prosjekt. Jeg mener laereplanmålet vil gi mulighet til tverrfaglig arbeid og dybdelaering.