Matjord eller millioner?
Hvis jernbaneutbyggeren får det som de vil, kan gårdeier Ingjerd Loe tjene flere hundre millioner. Men hun stritter imot.
Steinaldermennesker og eiendomsmeglere er ganske like. I flere tusen år har potensielle boliger blitt vurdert etter tre kriterier:
Beliggenhet.
Beliggenhet.
Beliggenhet.
På de bølgende slettene utenfor Hokksund har det derfor bodd folk lenger enn noen kan huske. Jordsmonnet består av gammel havbunn over naeringsrikt kalkfjell. Det gjør den til noe av landets beste matjord. Dessuten sørger det milde klimaet ved Drammenselva for en lang vekstsesong.
– Du skal ikke langt opp i åssiden før våronna starter en uke senere, sier Ingjerd Loe (45).
Slekten hennes skal ha holdt til på disse jordene i over 700 år. Loe skygger for øynene og myser utover landskapet, der tre traktorer er i ferd med å sette poteter.
I fremtiden kan det bli rekkehus her.
SVIMLENDE SUMMER. Bane Nor ønsker å legge det nye dobbeltsporet mellom Drammen og Hokksund over Ingjerd Loes jorder. Med utbyggingen følger ofte muligheten til på lengre sikt å omregulere matjorden til verdifullt boligareal.
– Hvor mye kan du tjene på dette?
– Tilbudene varierer fra 300.000 til en million kroner pr. mål, sier Loe.
Jordene hennes er på tilsammen 400 mål. Med maksimal uttelling blir det 400 millioner kroner.
– Man kan jo bli litt svimmel av slike summer, og det kan virke idiotisk å kjempe mot dette. Flere ganger har det vaert naeringsutviklere på døren her som vil hjelpe meg med å selge, forteller gårdeieren.
– Hva pleier du å si til dem?
Ingjerd Loe smiler.
– At det ikke er aktuelt. Og så henter jeg hunden min. Da stikker de fleste av.
VERDENS MATJORD TRUES. Hvert år forsvinner ca. 120 millioner mål med produktiv jord, ifølge Sustainable Food Trust. Det tilsvarer omtrent tre fotballbaner i minuttet. Viktige årsaker er erosjon som følge av overbeiting, feildyrking og hugst. Samtidig blir store områder med dyrkbar mark omgjort til bolig- og naeringsformål.
I Norge ble totalt 97 600 mål jordbruksareal nedbygd og brukt til andre formål i perioden 2004–2015 (se faktaboks). Dette til tross for at norske myndigheter har bestemt at bevaring av matjord er av nasjonal interesse.
Under FNs klimatoppmøte i 2009, ble verdenssamfunnet enig om å begrense temperaturstigningen til to grader innen år 2100. For å begrense CO2-utslipp fra trafikk, satser myndighetene på mer miljøvennlig kollektivtransport.
Norske myndigheter har bestemt at også utbygging av jernbane er av nasjonal interesse.
Så hvor skal skinnegangen ligge?
DILEMMA: PENGER ELLER POTETER? Se for deg at du vinner i lotto. En sløv sommerkveld følger du trekningen fra sofakroken da dine utvalgte tall brått flimrer på skjermen. I det samme ringer telefonen. Det er fra Norsk Tipping.
Det er din lykkedag, du har vunnet mer penger enn du noen gang vil klare å bruke. Millionene er på vei til kontoen din.
«Det er bare én hake», sier stemmen i telefonen: «Vi må ta familiehistorien din. Livsarven. Det slekten din har levd av tidligere, og det ungene dine kan leve av fremover».
Hva svarer du? Hvor dypt sitter miljøengasjementet ditt? Hvor sterk er kjaerligheten til noen brune jorder?
Dersom Bane Nor får det som de vil, er dette dilemmaet Ingjerd Loe og familien vil befinne seg i.
STORE KONSEKVENSER FOR LANDBRUKET.
Historien om deres foreslåtte skinnegang over Ingjerd Loe og naboenes jorder, starter i 2015. Da bestemmer regjeringen at det skal planlegges utbygging av dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund.
Målet er at to togavganger i timen i hver retning skal fremme «sterk og arealeffektiv utvikling rundt knutepunktene». Bane Nor mottar oppdraget. To korridoralternativer utpeker seg:
Dobbeltsporet bygges hovedsakelig langs den allerede eksisterende skinnegangen. Ifølge planbeskrivelsen vil det innebaere å rive et stort antall hus i tettstedet Steinberg, samt bygge en lang bro. Anslått prislapp: ca. åtte milliarder kroner.
Jeg tror jentene mine får en tryggere fremtid om de 400 målene bevares som matjord, enn om de får flere hundre millioner inn på konto.
Ingjerd Loe, gårdeier.
Det le gges en ny trasé der det i dag er et sammenhengende landbruksområde. Da vil det gamle sporet vaere operativt mens det nye bygges, samtidig som bebyggelsen på Steinberg spares. Anslått prislapp: rundt seks milliarder kroner.
De to alternativene får altså svaert ulike konsekvenser for landbruket. Traseen gjennom tettstedet Steinberg berører stort sett utkanten av allerede inneklemte jordbruksområder, og Bane Nor vurderer i sin utredning konsekvensen for jordbruket som «lite til middels negativ».
Den anslått rimeligste traseen går over sammenhengende områder med fulldyrket mark. Ifølge Bane Nors rapport vil jernbanen «bli en barriere som vanskeliggjør driften dersom det ikke etableres gode planfrie kryssinger». Konsekvensen for jordbruket vurderes til «meget stor negativ».
VIL HA MEST MULIG JERNBANE FOR PENGENE.
– Selv om denne konsekvensen ikke måles i penger, er den fortsatt et viktig element i vurderingene vi gjør, sier plandirektør Bjørg Hilde Herfindal i Bane Nor.
Fra deres hovedkvarter i Oslo planlegges fremtidens norske togtraseer. Det er ingen enkel jobb, ifølge Herfindal. Ulike nasjonale og lokale interesser skal veies opp mot hverandre. Noen vil som regel bli misfornøyd.
– Men det gjør planleggingsjobben interessant, sier Herfindal.
Hun ønsker velkommen til hjørnekontoret sitt, med utsikt mot Oslo S. Kommunikasjonssjef Kjell Bakken i Bane Nors infrastrukturdivisjon sitter allerede ved møtebordet med en bunke dokumenter foran seg.
– Det er et stort behov for å gjøre tiltak langs jernbanen. Den vi har nå ble bygget for et annet århundre, påpeker han.
Plandirektør Herfindal tar plass ved siden av. – Vi har et tydelig mål om å bygge mest mulig jernbane for skattebetalernes penger. Samtidig skal det ikke gi unødige konsekvenser. Vi prøver å begrense inngrepene i landskapet uten at det blir for dyrt, sier hun.
– Da må vi ikke få for dyre enkeltprosjekt, skyter Bakken inn. – Det er et veldig sterkt politisk press på oss for å unngå det.
– Men det er ikke sånn at vi kaster vi oss over det billigste alternativet og setter to streker
under det. Vi prøver å se totalbildet, sier Herfindal.
I valget mellom de to foreslåtte korridorene mellom Mjøndalen og Hokksund, anbefaler Bane Nor at den som rammer jordbruket hardest velges.
– Hvorfor?
– Den er langt mer skånsom med tanke på naermiljø og innløsing av boliger på tettstedet Steinberg. Utbygging der vil vaere dramatisk for lokalsamfunnet. Bygda vil deles i to. Samlet sett ser vi den søndre korridoren som det minst konfliktfylte alternativet for strekningen, sier Herfindal.
DET BLIR ENKLERE Å DYRKE MAT I NORGE. I 2015 vedtok Stortinget en nasjonal strategi for bevaring av matjord. Målet er å sikre en stabil matforsyning til befolkningen. Samtidig pågår planleggingen av flere store infrastrukturutbygginger. Det lar seg vanskelig kombinere, ifølge Trond Børresen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Det er så vanskelig å sette disse interessene opp mot hverandre. Selv om alle har gode intensjoner, blir det feil uansett, sier han.
For Norge har den stigende temperaturen på kloden en pussig konsekvens. Ifølge den nasjonale jordvernstrategien vil «de klimatiske forholdene for jordbruket kunne bli bedre totalt sett og gi større muligheter for jordbruksproduksjon over hele landet». Ifølge Børresen gjelder det da å ikke ha bygget vei, jernbane eller boliger på de beste jordene våre.
– Hvorfor må vi ha jordbruk i Norge?
– Både moralsk og etisk har vi en forpliktelse til å brødfø oss selv. Matimport kan vaere risikabelt å basere seg på, spesielt i eventuelle krisetider. Så er det jo viktig å holde landet i hevd.
– Hva bør prioriteres – matjorden eller jernbanen?
– Det skinner vel gjennom at jeg er jordmann. Jeg vet ikke om noe regnestykke som fullt ut tar innover seg verdien av dyrkbar mark. Det finnes sikkert noen ressursøkonomer som er uenige med meg, men jeg tror at vi i dag priser naturressurser og matproduksjon altfor lavt, sier Børresen.
73 HUS KAN BLI REVET. Gården til Ingjerd Loe ligger på toppen av en slak skråning. Det er i denne buktningen Bane Nors planlagte korridor vil legges, noen titalls meter fra huset hennes. Derfra har hun utsikt både til Hokksund og den fredfulle eneboligbebyggelsen på Steinberg.
– I alle tider har folk bosatt seg der det har vaert enklest å dyrke mat. Utfordringen med jernbanen er at den helst skal gå akkurat dit folk bor, og dermed der den beste matjorden er, sier Loe.
Ifølge Bane Nors beregninger risikerer opp mot 73 familier at huset deres på Steinberg må rives eller fraflyttes. Disse boligene, samt en lang bro for å myke opp svingen inn mot Hokksund, er i stor grad det som gjør dette korridoralternativet dyrere.
Ingjerd Loe mener Bane Nor skyver Steinberg-husene foran seg for å få gjennom viljen sin.
– Hvorfor skal matjorden din verdsettes høyere enn disse husene?
– Jeg skjønner at det er trist å få beskjed om at huset må rives, men på Steinberg finnes det utbyggingsmuligheter, slik at man kan fortsette å bo der. Hvis vi skal ta vare på den beste matjorden, må den ha forrang foran boliger. Det kan høres brutalt ut, men jeg mener det er riktig for fremtiden.
MINST FIRE SUSENDE TOG I TIMEN. Mens gårdeieren prater, dundrer et godstog forbi på enkeltsporet mellom Gulskoen og Hokksund. I dag ligger det på den andre siden av en bilvei, nedenfor jordene. Herfra er det flere hundre meter unna, men de taktfaste dumpene høres tydelig.
Hvis Bane Nor får flytte sporet inn på jordene, vil det på dagtid passere minst fire tog i timen tett på Loes hus. Det deler hun med mannen sin, deres tre døtre og den irske ulvehunden Teodor.
– Er det egentlig støyen du vil slippe?
– Det er det minste problemet. Det har jeg ikke tenkt så mye på, sier Loe.
– Hva er problemet da?
– At vi bygger ned matjorden. I dag er vi akkurat der vi var med tanke på klimaendringer for 30 år siden. Ingen brydde seg om det, før vi plutselig skjønte at det er viktig.
– Hva med alle pengene du kan komme til å tjene på dette?
– Jeg er ikke opptatt av det. For meg er det forvaltertankegangen som veier tyngst.