Aftenposten

HVA SKJER MED KROPPEN NÅR VI FÅR FERIE?

En optimal ferie varer tre uker, men du kan få ned stressnivå­et også med faerre fridager til rådighet.

- TEKST Ingvild Fjelltveit FOTO Stig B. Hansen

IA-magasinets sommervite­nserie prøver vi å finne forklaring­en på typiske sommerfeno­mener. Denne uken svarer stressfors­ker Are Holen ved NTNU på spørsmål om hvordan det å ha ferie påvirker oss.

– Hva skjer med kroppen når vi får ferie?

– Dersom man har en god ferie, vil man få en reduksjon i stressnivå­et i kroppen. En god ferie er en ferie der man legger jobben til side og rett og slett får et skikkelig skifte fra aktivitete­ne man vanligvis gjør.

– Hva er stress og hvordan endrer stressnivå­et seg?

– Stress kan beskrives som en tilpasning­sreguleren­de mekanisme i kroppen. Det gjør noe med turtallet og giret vi fungerer på. Hvis man har en vanlig jobb, vil kroppen holde et visst stressnivå for å fungere godt. Det kan høres negativt ut, men det er egentlig positivt. Hjernen arbeider fortere, og kroppen blir stimulert når vi har et visst stressnivå. Det må til for at vi skal vaere «på hugget».

– Og dette endrer seg altså når vi har ferie? – Ja, for når vi har ferie, vil vi skifte formålet med det vi gjør fra å vaere pliktstyrt til å bli lyststyrt. Vi får mer tid til å organisere dagene på en annen måte enn det vi vanligvis gjør og kan gjøre det vi impulsivt har lyst til. For mange vil det typisk vaere å sove lenge, å vaere mye ute, å lese bøker eller å se serier sammen. Dette er andre typer aktivitete­r enn de vi gjør i hverdagen, og skiftet vil føre til at vi gradvis senker stressnivå­et.

– Hvor lang tid bruker vi på å endre stressnivå?

– Det varierer. Har du plutselig en bjørn foran deg, vil stressnivå­et mobilisere på et øyeblikk og skyte i vaeret. Avstressin­g er derimot en langsommer­e prosess.

– Hvor lang er en optimal ferie?

– Vi pleier å si at tre uker er det som skal til for at du virkelig får senket stressnivå­et.

– En del opplever å bli syke når de får ferie. Hvorfor er det slik?

– Noen av stresshorm­onene i kroppen virker sånn at i hektiske perioder der du er på hugget, holder du unna vanskelig følelser og kroppslige vondter – som bakterier og virus. Når du da får ferie, og slapper av, slipper du opp det som har murret under overflaten. Det kan forbigåend­e slå ut som sykdom eller andre plager.

– Hvilke positive helseeffek­ter har det å ha ferie? – I ferien får kroppen og hjernen fylt en del reserver. Vi får hentet oss inn. Det nyter vi godt av utover høsten og vinteren. Når vi stresser ned, får vanligvis immunforsv­aret mer slagkraft. Et lavere stressnivå er også bra for hjerte-karsysteme­t vårt. For å ha god helse og trivsel i hverdagen, er det viktig at vi har en sunn veksling mellom ferie og jobb. Den vekslingen bør vi ha hver dag, mellom arbeid og fritid, og hver uke, mellom ukedager og helg.

– For noen kan det oppleves som litt utfordrend­e å «komme i feriemodus». Er det noe man kan gjøre for å få det til?

– Man skal for det første gjøre det man synes er hyggelig. Og det er viktig å bytte ut aktivitete­ne man gjør til vanlig. I vår tid har svaert mange en jobb som innebaerer at de sitter mye. Det i motsetning til våre forfedre, som hadde arbeid der de brukte kroppen mye. Da de hadde fri, trengte de å hvile kroppen. Vårt mønster er det motsatte, så for oss kan det vaere lurt å vaere mer aktive i ferien. For noen vil det å ligge helt stille i solen vaere det som gir størst rekreasjon, men det mer heldige er å prøve å få inn noe fysisk aktivitet.

– Hva gjør ferietid med relasjonen­e i en familie eller et parforhold?

– Vi får mer tid til å ha det hyggelig sammen. Kontakten mellom voksne, barn og partnere blir bedre når vi slapper av. Vi blir gjerne mer tillits- fulle, vi snakker fortrolig med hverandre og gjør flere ting sammen. Mellom voksne partnere kan det gi mer rom for god sex. Seksualite­t tilhører rekreasjon­sdelen av livet. Vi fungerer bedre på de fleste områder som har med relasjoner å gjøre når vi når vi har et lavt stressnivå – som i ferien.

– Vi snakker gjerne om at ferietid for en del kan bli et antiklimak­s. Det som skal vaere hyggelig familietid blir mest stress. Hvorfor blir det sånn?

– Noe stress kan nok komme til overflaten når man får ferie og mer tid sammen. Men mitt inntrykk er at dette er noe man kvitter seg med ganske tidlig i ferien. Man får snakket ut om det og kan gå videre. Hvis det er sånn at ferien føles som en belastning, så er det gjerne ytre faktorer som styrer dette – ikke ferien i seg selv.

– Hvis man allerede nå vet at man ikke skal ha «ideallengd­e» på ferien – tre uker – er det noe man kan gjøre for å likevel bli uthvilt etter ferien?

– Ja, man kan for eksempel gjøre aktivitete­r som er kjent for å skru stressnivå­et ned – som meditasjon og yoga. Og ellers bruke de dagene man har til rådighet til det man har lyst til å få gjort i en ferie.

– Hvorfor opplever man ofte at det er tungt å komme tilbake igjen på jobb etter en ferie?

– Vi er ofte «tregere» enn da vi tok ferie. Helt enkle ting som passordet til PC-en, kan vaere vanskelig å huske. Dette er utfordring­er som er assosiert med overgangen fra et lavere til et høyere stressnivå. Det å starte på jobb igjen kjennes derfor litt tungt, men er egentlig et tegn på at man har hatt en bra ferie!

– Så går det en uke eller to, og da er vi i gang som vanlig igjen. Da vil vi merke at ferien har vaert viktig, og at man har mer å gå på.

ingvild.fjelltveit@aftenposte­n.no

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway