En svømmetur i verdens største badekar

[Åpent hav]

Under vann mister dyrene all respekt for mennesket, og mennesket all sin overlegenhet i forhold til dem. Det finnes ikke en brennmanet i havet som flytter seg for oss. Det finnes ikke en fisk som gjemmer seg i det man glir forbi. Sjøen er kald, øde og samtidig full av liv. Lysstrålene fra solen glinser i havoverflaten og forsvinner ned i dypet der de langt nede viskes ut av mørket. Gudene vet hva som finnes der nede og hvem som faktisk følger med når et menneske plasker over dem der oppe ved vannkanten?

De første svømmetakene jeg tar er alltid fryktpregede. Hvordan er temperaturen? Hvordan er strømmene? Jeg kikker forover for å se etter maneter, båter og bøyer. Men etter et kvarter med crawl slapper jeg av. Jeg lar pusten bestemme farten – en, to, tre pust – en, to, tre pust. Jeg slutter å bry meg om livet der oppe. Under meg passerer jeg sjøgress, tang og tare. Skjell, krabber, sjøstjerner og småfisk. Det er et yrende liv her nede. TV-serien Den Blå Planeten har vist oss magien under vann, men det er ikke bare The Great Barrier Reef, Arktis og Karibia som tilbyr spektakulaere bilder fra under havoverflaten. Også den norske skjaergården har sitt å melde.

Etter en halvtime begynner det å kjennes langt ut tilbake til det virkelige liv. Jeg runder en holme og trekker med strømmen ned mellom to små øyer. Til venstre går svabergene innover igjen i det de treffer vannkanten. Undervannsstrømmene har slipt dem bort og etterlatt et perfekt gjemmested for lokale fiskearter. Uanfektet av min tilstedevaerelse sklir de dovent frem og tilbake. Det er som å vaere til stede på Karl Johan en varm sommerdag – de som er der vet ikke helt hva de skal, men bryr seg heller ikke nevneverdig om det. Akkurat slik opererer fiskene i sin isolerte verden, mens vi holder på med vårt der oppe i lyset. Et besøk ned i havet er som å vaere i en helt annen verden, ti meter fra eget badehåndkle.