S for sinnsro
Det er ofte ikke så enkelt, absolutt ikke, men det er verdt et forsøk: Å ta det hele med fatning. Ordboken min sier at «fatning» betyr «beherskelse», «herredømme over seg selv» og «sinnsro». Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang viet til bokstaven S. Det er S for Sinnsro og Sindighet. Med den sinnsrolige følelsen handles det mer ut fra refleksjon enn fra refleks.
Jeg har en utmerket litteraer henvisning til denne fattede roen. Judith Kerrs illustrerte barnebok The Tiger Who Came to Tea er en millionselgende engelskspråklig klassiker. Boken har femtiårsjubileum i år.
Sophie har teselskap med sin mor. Så ringer det på døren. Hvem kan det vaere? En diger tiger. Den er sulten og spør om å få delta i dette engelske ettermiddagsmåltidet. Jo, selvsagt. Den får kjeks og kaker, spiser opp alt, men er fortsatt like sulten. Den spiser middagen som lages, tømmer kjøleskapet og resten av matforrådet. Den drikker opp all teen, juicen, alt farens øl, og den drikker springen helt tom. Så drar tigeren. Sofie får ikke tatt kveldsbadet, da det jo ikke er mer vann fra kranen.
Faren får høre om tigeren og dens glupske appetitt. Alle tar det hele med sinnsro i denne sinnsrolige familien. «Jeg har en god idé,» sier den sindige faren, «vi går på kafé.» Og de får en strålende kveld med pølser og is på kafeen. Neste dag handler moren og Sophie inn store mengder ny mat, og de kjøper en ekstra stor boks med Tiger Food i tilfelle tigeren igjen skulle komme til te. Men det gjorde den aldri.
Tigerteksten er deilig pedagogisk om forbilledlig ro i en krisesituasjon. Jeg vet selv hvorfor jeg liker denne teksten så ekstra godt. Usentimentalt, men det kunne vaert mer av slikt, tenker jeg, altså sindig sinnsro. Jeg vokste opp med noen solide doser stor ståhei for nesten ingenting. Universet kunne gå under både til frokost og middag og alltid i ferier. En dag i barneskolealder bestemte jeg meg for at jeg var lei av ståket, og at jeg var den eldste av oss to, min stakkars mor og meg.
Dumt, jo, en del sorg og savn på veien, og jeg innrømmer den skavanken at jeg i det private ikke er overvettes begeistret for høydecibel kortluntete drama over småting. Men den personlige erfaringen er absolutt yrkesrelevant, mener jeg. Min jobb er ikke minst å vaere sinnsrolig når andre ikke er det. Psykisk smerte er følelser ute av kontroll. Symptomer reduseres med økte evner til følelsesregulering, som er sinnets immunsystem. Slik regulering laerer vi ikke minst av andre som regulerer uroen. Sinnsro må slett ikke forveksles med å fortie det vanskelige. Det er noe annet.
Ordtaket sier at smeden smir mens jernet er varmt. Mennesker er ikke metall. Skal vi hjelpe hverandre i bedre retninger, må vi smi når det er lunkent. Når hodene koker, er vi sjeldent kloke, og skade kan skje. Varme hjerter + kjølige hoder = lunkent.
Rolig nå. Det er tigre over alt.
Jeg vokste opp med noen solide doser stor ståhei for
nesten ingenting.