Skjør sommeridyll
Det er kø på familievernkontorene i august. Det er det gode grunner til.
Var ferien bra?
Ble forholdet styrket av samvaer under solen? Barna var lydige og fornøyde, ja?
Alle forventninger innfridd?
Ikke det, nei ...
Sommeren gir energi og bygger tradisjoner. På sitt beste er det ingenting som styrker samholdet så mye som late dager på hytta med god tid til hverandre eller nye opplevelser på nye steder og fine muligheter til å gjenoppfriske forholdet.
Men sommeren er også en periode hvor mange parforhold får seg en knekk. August er en travel periode for familievernkontorene.
Er du i et forhold som har skrantet en stund, er sommeren en avslørende tid.
Er du fersk i en nyfamilie? Da har du kanskje fått et par aha-opplevelser denne sommeren.
Mest heder, litt pekefinger
Dette er en kommentar som først og fremst er skrevet for å hedre alle som legger til det belastede «ste»prefikset til tittelen sin når de skal presentere seg: Både stebarna som i nåtidens familiesnekring imponerer med sin åpenhet og en tillit som mangler sidestykke. Og stefedrene og -mødrene som gir seg i kast med å bygge nye tradisjoner og relasjoner med stor optimisme og utholdenhet.
Jeg vil også driste meg til å ta frem
en pekefinger. Ikke alle nyetableringer er like nennsomt gjennomført. Det kan kraesjlande skikkelig. Og det er sjelden de voksne det går hardest ut over.
Elefant i glasshus
Å komme inn i en etablert familie via en ny kjaereste med egne barn, kan oppleves som å vaere femte hjul på vognen, som å komme til en annen planet og som å vaere elefant i et glasshus – samtidig.
Familien er en sterk konstruksjon. Når mennesker deler hver dag med hverandre gjennom flere år, etablerer de sitt eget ordløse språk. Det består av usagte forventninger, stemninger som ikke trenger fortolkning, ordløs mimikk, humor, glidende overganger mellom ulike roller, en egen måte å krangle og gi kritikk på og mange doser varm omsorg. Dette familiespråket er det ikke så lett å forstå for en «innvandrer». Vi baerer alle med oss vår egen families språk og tar det med oss det videre inn i egne byggeprosesser.
Har du vokst opp i en temperamentsfull familie der dere var høylytte, krevende og kranglete det ene sekundet, men omfavnet hverandre kjaerlig i neste sekund, vil du oppleve den stillferdige familien som verdens kjedeligste. Var det stille i stuen der du vokste opp, vil det temperamentsfulle familielivet oppleves som skummelt.
Mens den opprinnelige kjernefamilien har brukt mange år, hvert minutt siden første barn ble født, på å skape sin familiesamtale, må nye partnere tre inn i rommet utelukkende med sin nye partner, barnas far eller mor, som tolk og veiviser.
Bulldoserkjaerester
Det beste rådet er å ta seg god tid, lytte og laere. Bulldoserkjaerester som tramper inn i familiestemningen og tar fullstendig over, må bruke ganske mange år på å opparbeide tillit. Hvis de i det hele tatt får den.
«Tre måneder er ikke lang tid i et barns liv», sa en parterapeut til meg en gang vi diskuterte etablering av nyfamilier. Hun siktet til at folk flytter sammen litt for fort. Hun mente enkelte etablerte nye forhold for å fylle tomrommet etter et brudd. Det kan skape et sant kaos for barna – som hverken har valgt bruddet eller den nye relasjonen.
Hun hadde mange års erfaring med samtaler, også med nyfamiliemedlemmer, og mente å se noen trekk ved de rollene vi inntar som voksne kjaerester i nyfamilier: Mange menn tar rollen som oppdrager. Med det samme de kommer inn døren begynner de å lage nye regler for å sette seg i respekt. Kvinner tar oftere rollen som tivolidirektør, morodamer som får det til å skje en hel del.
Dette er selvsagt en kategorisering mange ikke vil kjenne seg igjen i, men uansett er dette to av strategiene som er lite konstruktive: Skal du vaere en streng og bestemt oppdrager for barn som ikke kjenner deg saerlig godt, blir du fort en ganske skummel type. Skal du som fersk stemor arrangere bollefest, sminkeparty og dansekonkurranser hver gang barna er sammen med dere, gir du deg selv en litt krevende rolle å følge opp – og du «kupper» til en viss grad samvaeret de har med sin far.
Uansett hvilken strategi du velger: Hvis du vil ha et forhold til en mann eller kvinne som har barn, kan du ikke tenke på dem som en belastning. Da blir du fort en ganske uaktuell partner.
Den mangfoldige familie
Og så til det aller viktigste: Det finnes svaert få barn i dette landet som har for mange voksne som bryr seg om dem.
Voksne som oppfører seg voksent, blir nye ressurser for sine stebarn. De bringer inn nye perspektiver og historier i barnas liv. Å oppføre seg voksent som steforelder innebaerer å ha tålmodighet, å forstå og respektere barnas lojalitetsbånd, å vaere en stabil omsorgsperson og å tre til side iblant. Det er sjelden slik at din inntreden i deres liv, er noe barna primaert har ønsket seg.
Den mangfoldige familien skaper etter hvert sin nye familiesamtale av felles opplevelser, relasjoner og gjensidig tillit og nysgjerrighet.
Så nyt forelskelsen! Det meste går seg til. Bare ta dere tid til å snuse på hverandre en stund før det blir et 24/7-samvaer.
Familien er en sterk konstruksjon. Når mennesker deler hver dag med hverandre gjennom flere år, etablerer de sitt eget ordløse språk.