Hater å bli kalt østeuropeer
De var en del av Sovjetunionen, men mener de har mest til felles med Norden. Er det på tide å invitere de baltiske landene inn i varmen?
De baltiske landene fosser frem på de fleste rangeringer og har hatt en kraftig økning i levestandard.
– Norden er egentlig bare en myte, en mental konstruksjon som folk tror på. Finnene kjøpte den, så hvorfor kan ikke vi også?
Toomas Hendrik Ilves (64) er fortsatt sterk i troen: En dag vil landet hans bli sett på som en naturlig del av det nordiske fellesskapet. Det er bare et spørsmål om tid.
– Bildet av oss henger igjen fra tidlig på 90-tallet. Da var landet ganske trashy. Det var fattigdom, mye kriminalitet og mye korrupsjon. Men alt det har endret seg dramatisk, sier Ilves, som var president i Estland fra 2006 til 2016.
Tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) viser hvor stor den økonomiske veksten har vaert. I alle de tre baltiske landene har levestandarden økt med 170 prosent eller mer siden 1995.
En forenklet inndeling av Europa har bestått av et rikt nord, et halvrikt sør og et fattig øst, men den er i ferd med å bli utdatert.
Både Estland og Litauen har i dag en verdiskaping pr. innbygger som ligger over den greske og portugisiske. I 1995 lå den rundt 50 prosent under.
Deler jul og midtsommer med Norden
– Folk kaller oss fortsatt «det tidligere Sovjetunionen». Ettersom tiden går blir det mer og mer fornaermende. Du kan like gjerne omtale oss «det tidligere svenske kongeriket». Vi var under svensk styring mye lenger enn vi var en del av Sovjetunionen, sier Ilves.
Estland har naermet seg de nordiske landene på viktige parametere. De er verdensledende innen digitalisering og har nådd et nordeuropeisk nivå i alt fra trafikksikkerhet til pressefrihet. På den siste PISArangeringen, som sammenligner ulike lands skoleresultater, slår de alle de nordiske landene.
Ilves gjør et poeng av at ordet jul brukes i hele regionen og er et av mange eksempler på hvordan den kulturelle utvekslingen strekker seg tilbake til førkristen tid. Sankthans eller midtsommer er en merkedag i Estland og feries med store bål over hele landet.
Språket ligger tett opptil finsk, og ute på den estiske vestkysten kan du til og med støte på folk du kan snakke norsk med – eller i alle fall svorsk.
Rett før andre verdenskrig bodde nemlig rundt ti tusen svensker i Estland. De fleste flyktet til Sverige, men fortsatt er det noen igjen. I tillegg er den øvrige lokalbefolkningen opptatt av båndene til naboene på andre siden av Østersjøen.
En av dem er Kristina Kivi (30) som bor på halvøya Nuckö (Noarootsi på estisk).
– Jeg føler meg estisk og nordisk, men ikke baltisk. Men dette er kanskje det mest nordiske stedet i Estland, sier hun.
Kivi er bibliotekar på den lokale videregående skolen. Her har 140 personer undervisning i estisk og finsk.
– Selv hadde jeg svensk på skolen i 12 år. Dessverre har jeg glemt mye, men jeg forsøker fortsatt å snakke litt med turistene som kommer hit, sier hun.
Måtte sage båter i to
Kysten av Estland var også Sovjetunionens yttergrense frem til 1991. Her ble private båter saget i to så ingen skulle rømme. Selv det å ta et bad i sjøen med familien, var komplisert, forklarer Ülo Kalm. Han er leder for Aibolandsmuseet som er dedikert til estland-svenskenes historie.
– Vi måtte gå til vaktbua og melde fra om hvor mange vi var og hvor lenge vi skulle bade. Etterpå meldte vi fra om at alle fortsatt var til stede. Ingen hadde rømt. Det var sovjettiden, sier Kalm.
Epoken vekker fortsatt svaert sterke følelser. Da den tyske avisen Die Zeit inkluderte de baltiske landene i en serie om gamle sovjetrepublikker, fikk redaksjonen et sint brev undertegnet av alle de tre landenes ambassadører.
Også britiske The Guardian fikk kritikk da de i 2014 tok landene med i et nettverk som skulle se på «15 land som reiste seg fra asken etter Sovjetunionen».
Vil ikke vaere østeuropeere
«Øst-Europa» er heller ikke en betegnelse som faller i god jord. Da Latvias tidligere utenriksminister Artis Pabriks i fjor oppdaget at landet hans var klassifisert som en del av «Nord-Europa» i FNs offisielle statistikker, tvitret han triumferende: «Det er her vi hører hjemme!».
Det hele bygget på en misforståelse, men oppmerksomheten meldingen fikk vitner
om hvor viktig temaet er for mange.
– Når folk omtaler noen som østeuropeere, mener de i praksis barbarer. Enkle folk som ikke helt har skjønt ting, sier Pabriks, som i dag sitter i EU-parlamentet i Brussel.
Han mener at det å se nordover for inspirasjon og samarbeid ikke kun er forbeholdt Estland.
– Tenkemåten, maten vår, historien, naturen – alt knytter oss til Nord-Europa. Nei, vi er ikke 100 prosent skandinaviske, men vi er nordiske eller i alle fall nordlige, sier Pabriks.
Da Finland var baltisk
Men baltiske land i Norden? For mange skurrer det veldig. Det har lenge vaert en selvfølge at Norden er det geografiske området som omfatter Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland. «Nordic» har etter hvert blitt et sterkt symbol og varemerke over hele verden. Vi har den nordiske modellen, nordisk design og krimsjangeren nordic noir.
Men slik har det ikke alltid vaert. Da Finland, Estland, Latvia og Litauen rev seg løs fra det russiske imperiet mot slutten av første verdenskrig, ble ikke Finland automatisk sett på som nordisk av alle.
– Finnene liker ikke å høre dette, men konseptet nordisk er flytende, sier Estlands ekspresident Ilves.
Det tok nemlig tid å endre folks oppfatning. Da Hitler og Stalin delte Europa mellom seg i Molotov – Ribbentrop-pakten i 1939, ble Finland bare avskrevet som en baltisk stat og overlatt til russerne.
Men i 1955 ble de med i Nordisk råd, og i dag er det ingen som setter spørsmålstegn ved Finlands nordiskhet.
Ilves håper at også Estland på sikt vil bli innlemmet i Nordisk råd, men han vedgår at det ikke er veldig sannsynlig med det første.
For Estland har en vei å gå i å overbevise andre om at de er nordiske. Mens 53,5 prosent av unge estere oppga at en nordisk identitet var viktig eller veldig viktig for dem, var det vesentlig faerre i landene rundt som så det på samme måte, viser en rapport fra 2013.
Frykter Russland
Estlands nåvaerende president har uttalt at hun vil unngå ladede begreper som «baltisk» og «nordisk». Hun vil heller snakke om «et nordisk Benelux».
Latvias tidligere utenriksminister Pabriks mener det er Russland som gjør identitet til et så vanskelig tema. Den dagen naboen i øst eventuelt skulle prøve seg på noe, kan det vaere av avgjørende betydning hvordan omverdenen ser på dem.
– Å vaere eller ikke vaere: For oss er det faktisk et spørsmål. I større grad enn dere trenger vi jevnlige bekreftelser på hvem vi er, sier Pabriks.
Oser av Sovjet
Dermed fortsetter diskusjonene. Martin Tamm (25), som underviser i naturfag på en videregående skole i Tallinn, sier han ikke helt ser hva Estland skal få ut av å kalle seg nordisk.
Han bor i en høyblokk i bydelen Lasnamäe. Mens andre deler av byen har mo-