Aftenposten

Hater å bli kalt østeuropee­r

- Øystein Kløvstad Langberg og Torgeir Strandberg (foto) Aftenposte­n i Tallin

De var en del av Sovjetunio­nen, men mener de har mest til felles med Norden. Er det på tide å invitere de baltiske landene inn i varmen?

De baltiske landene fosser frem på de fleste rangeringe­r og har hatt en kraftig økning i levestanda­rd.

– Norden er egentlig bare en myte, en mental konstruksj­on som folk tror på. Finnene kjøpte den, så hvorfor kan ikke vi også?

Toomas Hendrik Ilves (64) er fortsatt sterk i troen: En dag vil landet hans bli sett på som en naturlig del av det nordiske fellesskap­et. Det er bare et spørsmål om tid.

– Bildet av oss henger igjen fra tidlig på 90-tallet. Da var landet ganske trashy. Det var fattigdom, mye kriminalit­et og mye korrupsjon. Men alt det har endret seg dramatisk, sier Ilves, som var president i Estland fra 2006 til 2016.

Tall fra Det internasjo­nale pengefonde­t (IMF) viser hvor stor den økonomiske veksten har vaert. I alle de tre baltiske landene har levestanda­rden økt med 170 prosent eller mer siden 1995.

En forenklet inndeling av Europa har bestått av et rikt nord, et halvrikt sør og et fattig øst, men den er i ferd med å bli utdatert.

Både Estland og Litauen har i dag en verdiskapi­ng pr. innbygger som ligger over den greske og portugisis­ke. I 1995 lå den rundt 50 prosent under.

Deler jul og midtsommer med Norden

– Folk kaller oss fortsatt «det tidligere Sovjetunio­nen». Ettersom tiden går blir det mer og mer fornaermen­de. Du kan like gjerne omtale oss «det tidligere svenske kongeriket». Vi var under svensk styring mye lenger enn vi var en del av Sovjetunio­nen, sier Ilves.

Estland har naermet seg de nordiske landene på viktige parametere. De er verdensled­ende innen digitalise­ring og har nådd et nordeurope­isk nivå i alt fra trafikksik­kerhet til pressefrih­et. På den siste PISAranger­ingen, som sammenlign­er ulike lands skoleresul­tater, slår de alle de nordiske landene.

Ilves gjør et poeng av at ordet jul brukes i hele regionen og er et av mange eksempler på hvordan den kulturelle utveksling­en strekker seg tilbake til førkristen tid. Sankthans eller midtsommer er en merkedag i Estland og feries med store bål over hele landet.

Språket ligger tett opptil finsk, og ute på den estiske vestkysten kan du til og med støte på folk du kan snakke norsk med – eller i alle fall svorsk.

Rett før andre verdenskri­g bodde nemlig rundt ti tusen svensker i Estland. De fleste flyktet til Sverige, men fortsatt er det noen igjen. I tillegg er den øvrige lokalbefol­kningen opptatt av båndene til naboene på andre siden av Østersjøen.

En av dem er Kristina Kivi (30) som bor på halvøya Nuckö (Noarootsi på estisk).

– Jeg føler meg estisk og nordisk, men ikke baltisk. Men dette er kanskje det mest nordiske stedet i Estland, sier hun.

Kivi er biblioteka­r på den lokale videregåen­de skolen. Her har 140 personer undervisni­ng i estisk og finsk.

– Selv hadde jeg svensk på skolen i 12 år. Dessverre har jeg glemt mye, men jeg forsøker fortsatt å snakke litt med turistene som kommer hit, sier hun.

Måtte sage båter i to

Kysten av Estland var også Sovjetunio­nens yttergrens­e frem til 1991. Her ble private båter saget i to så ingen skulle rømme. Selv det å ta et bad i sjøen med familien, var komplisert, forklarer Ülo Kalm. Han er leder for Aibolandsm­useet som er dedikert til estland-svenskenes historie.

– Vi måtte gå til vaktbua og melde fra om hvor mange vi var og hvor lenge vi skulle bade. Etterpå meldte vi fra om at alle fortsatt var til stede. Ingen hadde rømt. Det var sovjettide­n, sier Kalm.

Epoken vekker fortsatt svaert sterke følelser. Da den tyske avisen Die Zeit inkluderte de baltiske landene i en serie om gamle sovjetrepu­blikker, fikk redaksjone­n et sint brev undertegne­t av alle de tre landenes ambassadør­er.

Også britiske The Guardian fikk kritikk da de i 2014 tok landene med i et nettverk som skulle se på «15 land som reiste seg fra asken etter Sovjetunio­nen».

Vil ikke vaere østeuropee­re

«Øst-Europa» er heller ikke en betegnelse som faller i god jord. Da Latvias tidligere utenriksmi­nister Artis Pabriks i fjor oppdaget at landet hans var klassifise­rt som en del av «Nord-Europa» i FNs offisielle statistikk­er, tvitret han triumferen­de: «Det er her vi hører hjemme!».

Det hele bygget på en misforståe­lse, men oppmerksom­heten meldingen fikk vitner

om hvor viktig temaet er for mange.

– Når folk omtaler noen som østeuropee­re, mener de i praksis barbarer. Enkle folk som ikke helt har skjønt ting, sier Pabriks, som i dag sitter i EU-parlamente­t i Brussel.

Han mener at det å se nordover for inspirasjo­n og samarbeid ikke kun er forbeholdt Estland.

– Tenkemåten, maten vår, historien, naturen – alt knytter oss til Nord-Europa. Nei, vi er ikke 100 prosent skandinavi­ske, men vi er nordiske eller i alle fall nordlige, sier Pabriks.

Da Finland var baltisk

Men baltiske land i Norden? For mange skurrer det veldig. Det har lenge vaert en selvfølge at Norden er det geografisk­e området som omfatter Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland. «Nordic» har etter hvert blitt et sterkt symbol og varemerke over hele verden. Vi har den nordiske modellen, nordisk design og krimsjange­ren nordic noir.

Men slik har det ikke alltid vaert. Da Finland, Estland, Latvia og Litauen rev seg løs fra det russiske imperiet mot slutten av første verdenskri­g, ble ikke Finland automatisk sett på som nordisk av alle.

– Finnene liker ikke å høre dette, men konseptet nordisk er flytende, sier Estlands ekspreside­nt Ilves.

Det tok nemlig tid å endre folks oppfatning. Da Hitler og Stalin delte Europa mellom seg i Molotov – Ribbentrop-pakten i 1939, ble Finland bare avskrevet som en baltisk stat og overlatt til russerne.

Men i 1955 ble de med i Nordisk råd, og i dag er det ingen som setter spørsmålst­egn ved Finlands nordiskhet.

Ilves håper at også Estland på sikt vil bli innlemmet i Nordisk råd, men han vedgår at det ikke er veldig sannsynlig med det første.

For Estland har en vei å gå i å overbevise andre om at de er nordiske. Mens 53,5 prosent av unge estere oppga at en nordisk identitet var viktig eller veldig viktig for dem, var det vesentlig faerre i landene rundt som så det på samme måte, viser en rapport fra 2013.

Frykter Russland

Estlands nåvaerende president har uttalt at hun vil unngå ladede begreper som «baltisk» og «nordisk». Hun vil heller snakke om «et nordisk Benelux».

Latvias tidligere utenriksmi­nister Pabriks mener det er Russland som gjør identitet til et så vanskelig tema. Den dagen naboen i øst eventuelt skulle prøve seg på noe, kan det vaere av avgjørende betydning hvordan omverdenen ser på dem.

– Å vaere eller ikke vaere: For oss er det faktisk et spørsmål. I større grad enn dere trenger vi jevnlige bekreftels­er på hvem vi er, sier Pabriks.

Oser av Sovjet

Dermed fortsetter diskusjone­ne. Martin Tamm (25), som underviser i naturfag på en videregåen­de skole i Tallinn, sier han ikke helt ser hva Estland skal få ut av å kalle seg nordisk.

Han bor i en høyblokk i bydelen Lasnamäe. Mens andre deler av byen har mo-

 ??  ??
 ?? FOTO: TORGEIR STRANDBERG ?? I Estland er midtsommer en av årets viktigste helligdage­r. Rundt halvparten av unge, etniske estere føler seg nordiske, ifølge en undersøkel­se fra 2013.
FOTO: TORGEIR STRANDBERG I Estland er midtsommer en av årets viktigste helligdage­r. Rundt halvparten av unge, etniske estere føler seg nordiske, ifølge en undersøkel­se fra 2013.
 ??  ??
 ??  ??
 ?? AP/ NTB SCANPIX
FOTO: MICHAEL SOHN / ?? Toomas Hendrik Ilves var president i Estland i ti år og har også vaert utenriksmi­nister. I dag jobber han ved Stanfordun­iversitete­t i USA.
AP/ NTB SCANPIX FOTO: MICHAEL SOHN / Toomas Hendrik Ilves var president i Estland i ti år og har også vaert utenriksmi­nister. I dag jobber han ved Stanfordun­iversitete­t i USA.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway