Ressurssvake fotballklubber får millioner
– Er dere ferdige? spør trener Soheil Bigdeli i det noen av barna fullfører en liten oppvarmingsrunde på kunstgresset på Holmlia.
– Ja, bror. Jeg er allerede død, roper en av ungdommene med et smil rundt munnen.
De ler og tuller. Flere av dem som har møtt opp på treningen, driver sjelden med idrett. De er blitt dratt med av kompiser, ut i regnvaeret, for å leke og ha det gøy på banen.
Denne julidagen arrangeres Sommerpatruljen på Holmlia. Tiltaket er gjennomført i mange år i Oslo, men i år er tilbudet doblet sammenlignet med tidligere år. Kanskje er det pizzaen etterpå som frister aller mest for noen av dem, men like fullt er de med på aktiviteten i forkant.
Noen av ungdommene har omtrent aldri vaert med på organisert aktivitet, mens andre, som Joel Mambemba (16), trener hver dag.
– Jeg har mange kompiser som sitter mye hjemme. Jeg prøver å si til dem at de må komme ut og vaere med, men de vil heller vaere inne og spille hele tiden. Jeg syns det er best å vaere aktiv, sier Mambemba.
I Oslo har forskjellene i barneog ungdomsidretten bare blitt større og større. I mai kartla vi forskjellene i hovedstaden. Funnene var ikke til å ta feil av: Klasseskillet er stort.
I ettertid svarte Oslo Idrettskrets med at de ville forskjellsbehandle klubbene for å utligne forskjellene. Nå kommer også grepene fra politisk hold.
Millionbevilgning
– Det handler om å hjelpe de klubbene som trenger det mest – i de mer ressurssvake bydelene, sier Magne Brekke, generalsekretaer i Oslo idrettskrets.
– Penger er et hjelpemiddel for å gjøre de riktige grepene.
Byrådet i Oslo har nylig bestemt at de vil gi idrettskretsen 8,5 millioner øremerkede kroner for å minske forskjellene. Derfra skal pengene fordeles til ulike klubber.
– Vi har sett diskusjonen om frafall, kostnader og hvilke klubber som gjør hva. Kretsen har tatt veldig tak, de har gått gjennom kostnader i ulike idrettslag. Istedenfor at kommunen skal lage ulike ordninger på siden av idretten, har vi det nå inne i idretten, som gjør at det blir enklere å nå de ungdommene som trenger det, sier byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo, Rina Mariann Hansen.
– Små ting som skal til
En av instruktørene på sommerpatruljen er 20 år gamle Shqiponje Shala.
Hun er ungdomsrepresentant i styret til Holmlia sportsklubb og er glad for at idrettskretsen har gitt klubben mulighet til å arrangere en morsom uke for dem som ikke er på ferie.
– Det er mye enklere å rekruttere når vi har aktiviteten. Vi kjenner området, kjenner de som bor her. Da er det enkelt å si at folk bare kan komme innom, sier Shala.
Hun smiler, ler og roper til de andre ute på banen. Hun er eneste jente som er med, men det gjør
ingenting. Dette er stas uansett.
Den blide 20-åringen har vaert med å arrangere «åpen hall» på Holmlia tidligere og vet godt hvor mye dette betyr for enkelte.
– Der ser vi hvilke ulike grupper og minoriteter som faller ut. Den vanligste grunnen er det økonomiske. Det er mange foreldre som ikke har råd til å betale for det. Tilbudet er her, men det er den økonomiske delen som ikke strekker til. Det er små ting som skal til, mener hun.
Slik skal pengene brukes
Så er spørsmålet: Hvordan skal de 8,5 millionene fordeles, og hvem skal få nytte av dem?
Målet er at de idrettslagene som ønsker å lage billigere og mer inkluderende tilbud, skal bli prioritert. Nøyaktig hva slags hjelp de forskjellige klubbene skal få, kommer til å variere, men noen eksempler kan vaere følgende:
Betaling av treningsavgift i en begrenset periode.
Midler til lønning av administrativt ansatte.
Pengestøtte til konkrete prosjekter.
Det aller viktigste tiltaket er likevel ikke økonomisk. Fra nå kommer idrettslag som er villige til å satse på å minske forskjellene i idretten, til å få bedre tilgang til anlegg i hovedstaden.
– Idrettsanlegg i Oslo er et ekstremt knapphetsgode. Når vi har så lite anleggskapasitet, så blir tiden på anleggene den viktigste ressursen man har. Oslo idrettskrets skal forvalte den tiden utenfor skoletiden, sier Hansen.
«Taperne» blir dermed de som ikke ønsker å satse på integrering og kostnadskutt. Kretsen er forberedt på at det kan bli litt bråk, men det lever de godt med, blant annet fordi de har politikerne i ryggen.
– Vi har noen klare budskap. De idrettsklubbene som vil vaere med på det, som tar det på alvor, de kan få både økonomisk støtte og bli prioritert på anleggene. Take it or leave it. Dersom noen idrettslag ikke vil vaere med på det, da får de ikke penger, sier Brekke.
– Så de skadelidende blir dem som vil skape de neste toppidrettsutøverne?
– Ja, de som ignorerer ønsket om reduserte kostnader og som ikke tar disse budskapene på alvor, sier Brekke.
– Nå viser også norsk toppidrett at det ikke er de som betaler mest som nødvendigvis blir best, legger Rina Mariann Hansen til.
Et alternativ til «dumme ting»
En annen av instruktørene er Soheil Bigdeli. Han klapper barna på skuldrene, smiler bredt og tuller med alle rundt seg. Latteren sitter usedvanlig løst, samtidig som han prøver å motivere barna til å ha det gøy i aktivitet.
Engasjert forteller han om viktigheten av tilbudet:
– Foreldrene er superfornøyde. De har kanskje ikke hatt råd til å sende barna på ferie, men likevel kan barna komme tilbake på skolen og si til de andre at de har hatt en fin sommerferie, sier Bigdeli.
Det er liten tvil om at alle trives. Joel Mambemba stråler.
– Det er alltid kult med fotball. Istedenfor å gjøre dumme ting, har jeg fotballen, sier han.