Selvfølelse til salgs
Vi lever i en tid med en påfallende stor interesse for hvem vi er. I et samfunn der alt flyter, er jakten på en identitet blitt en krevende øvelse for mange.
Ordet «identitet» kommer av det latinske «idem», som betyr «det samme». Vi har altså en slags bestandighet. Det er noe som er forventet å vaere mer eller mindre stabilt.
Identitet har samme språklige opphav som identisk. Ved å snakke om personlig identitet er det forventet at du i dag er ganske så lik den du var i går og som du vil vaere i morgen.
Men så er ikke det faste like fast lenger. Når identitet i dag hyppig diskuteres, er det nettopp fordi det faste flyter og det stabile er blitt ustabilt.
Som moderne menneske er du tvunget til å reflektere over hvem du vil vaere – og blir nødvendigvis selvsentrert.
Selvfølelsesbørsen
Det kan vaere anstrengende å stadig måtte ta stilling til seg selv, å stadig måtte utføre transaksjoner på den moderne selvfølelsesbørsen.
Vår påfallende interesse for identitet er i seg selv symptomatisk. Vi står ikke støtt i oss selv, men må stadig forhandle, sjekke, teste – og absolutt bekreftes av andre om hvem vi er. Noen kan stå så ustøtt at det blir sykelig. Fragmentert identitet, i løse biter, å ikke kjenne seg selv, er et sentralt trekk ved alvorlige personlighetsforstyrrelser, fortrinnsvis ved den formen som kalles borderline eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.
Slike tilstander er gjerne knyttet til to sterke følelser: fortvilt ensomhet og raseri.
I skrivende øyeblikk ser jeg på to barnebarn som er på besøk noen sommerdager og leker i hagen. Så flytter jeg blikket til et foto fra 1907 av min farfar og kua Paerla – og så tilbake igjen. Identitet handler om å forme seg selv, om å velge, ville og ta stilling. Men det handler også om å bli formet og at andre for lengst har valgt for oss.
Min farfar på husmannsplassen i Solør forholdt seg til storbonden, til sin kristentro og arbeiderbevegelsen. Mine barnebarn har ganske andre rammer.
Vi blir ikke oss selv alene
Mye av vår identitet dannes av foreldres tilbakemeldinger, mangel på sådanne, av anerkjennelse og avvisning, av venner og uvenner, kjønn, klasse, tro, normer, makt og stat. Gener og biologi utgjør selvsagt et grunnlag, men vi blir ikke oss selv av oss selv, men av alle våre møter.
Filosofen Hegel skrev klokt om det for to hundre år siden, og dypest sett vet vi det: Selvoppfatningen, selvfølelsen og selvrealiseringen forutsetter en omvei om de andre.
Det er ett navn vi må laere oss i samtaler om identitet: Erik Homburger. Det er ukjent hvem som var faren hans. Den jødiske danske moren giftet seg senere med en jødisk barnelege i Tyskland.
Lille Erik ble mobbet i den jødiske skolen fordi han var nordisk blåøyd og blond. Han ble mobbet i den tyske skolen fordi han var jøde. I Wien kom han senere i kontakt med psykoanalysen. Han gikk i analyse hos Anna Freud, men var ikke overvettes begeistret for Sigmund Freuds datter. Og hun strikket i timene.
Med Hitler som trussel flyktet Erik Homburger til USA. Der gjorde han etter hvert stor karriere og ble noe så uvant som professor uten å ha akademisk utdannelse. For å markere sin nordiske identitet diktet han seg et nytt etternavn.
Erik H. Erikson ble en av den moderne psykologiens største skikkelser, ikke minst gjennom sitt pionérarbeid med nettopp identitet.
Knyttet til samfunnet rundt deg
Identitet er for Erik H. Erikson et «tredobbelt bokholderi». Dels har du en kropp. Dels har du et jeg. Og så lever du i et samfunn. Identitet er for Erikson møteplassen mellom alt dette.
Han tenker psykososialt. Identitet er et begrep vi bruker noenlunde synonymt med karakter, type, personlighet og selv. Begrepets åpenbare styrke er at det naermest selvfølgelig handler om både om det lille og det store, deg og familien og verden. Diagnostisering av individet må suppleres med samtidsdiagnostikk. Identitet som fag omfatter så vel psykologi som sosiologi, økonomi og politikk.
Erikson var en solid fagmann som traff en tidsånd. Han ble en kulturhelt. Med hans brokete bakgrunn er det kanskje ikke tilfeldig at han ble farsfiguren til begrepet identitetskrise. Boken Identity, Youth and Crisis ble utgitt i det mytiske året 1968. Da var det mange verdier som var til krisepreget forhandling.
Det er lite diskusjon om identitet i tradisjonssterke samfunn. Den er mer eller mindre gitt. Identitetssnakket kommer med det dynamiske oppbruddssamfunnet. Identitet er nå i større grad en jobb som må gjøres: «Hvem vil du vaere?»
Fra skjebne til valg
Kirken, makten og tradisjonen var tradisjonelt viktig for dannelse av identitet. Så kommer det moderne som kreativ omkalfatring. Når rammene endres, til noe som er løsere, friere, mer heterogent og uklart, endres også mennesket.
En rekke samfunnsvitere beskriver sosialpsykologiske konsekvenser. En av de nye klassikerne er polsk-engelske Zygmund Bauman. Hans nøkkelbegrep er «det flytende». Når det flyter, og ikke er fast, rammes følelser av trygghet og tillit. Tyske Thomas Ziehe drev også viktig samtidsdiagnostikk da han på 1970-tallet skrev om overgangen fra skjebnesamfunnet til valgsamfunnet.
Med det moderne vokser det frem en ny karakter – en homo psychologicus. Det psykologiske mennesket er skikkelsen som med historiens gang er blitt mer overlatt til seg selv. Som moderne menneske er du tvunget til å reflektere over hvem du vil vaere – og blir nødvendigvis selvsentrert. Det kan vaere anstrengende stadig å ta stilling til seg selv.
De sterkeste formerne av identitet er selvsagt ikke lenger kirken, men markedet. Da oppstår den sosiale karakteren forbrukeren. Det nyliberale, som ikke er ment som skjellsord, viser til det faktum at markedets mekanismer de aller siste årene er innført i det offentlige.
Selvfølelse til salgs
Markedet og dets metaforer er med på å forme forholdene mellom mennesker og således forholdet til oss selv. Konkurransen er et baerende prinsipp. Det konkurreres blant annet om oppmerksomhet.
Satt på en metaforisk spiss: Møter mellom mennesker ligner en børs. Det byttes og handles. Transaksjonene er ikke økonomiske, men psykologiske og sosiale. Det handler og handles om sosial anerkjennelse og selvfølelse, med overskudd og underskudd. Prestasjoner, sosial smarthet og stramme kropper er kapital på selvfølelsesbørsen. Vi setter pris på oss selv og andre.
For noen blir dette i meste laget strabasiøst. Selvfølelsen ligger flatt nede eller kjører rutsjebane. Og da møter vi en annen fremtredende samtidskarakter: klienten med behov for hjelp.
Vi lever med det problematiske paradokset at vi som er blant klodens rikeste og tryggeste samfunn, produserer psykisk uhelse. Tingene er i skjønneste uorden. Mer om det i de kommende artiklene.