12 grunner til at jernbanesatsingen er på rett spor
Regjeringen prioriterer å styrke jernbanens rolle i transportsystemet. Bane NOR meldte for kort tid siden at de vil inngå kontrakter for 60 milliarder kroner. Med et hederlig unntak for byggingen av Gardermobanen på 1990-tallet, må vi mer enn et halvt århundre tilbake for å finne en tilsvarende prioritering av jernbanesektoren som vi har i dag.
Nyhetsdekningen i flere medier den siste tiden kan gi inntrykk av at den norske jernbanen naermest er i ferd med å kollapse. Aftenpostens artikkel 21. juni med tittelen «12 grunner til at jernbanesjefene vil glemme våren 2018» illustrerer dette. Opposisjonen i Stortinget kaster seg begjaerlig på og maler et dystert bilde av tilstanden i jernbanesektoren. Det er ikke overraskende. Jeg kan likevel berolige både lesere og opposisjonspolitikere med at utviklingen i jernbanesektoren er positiv. Her er 12 grunner til det:
1 Nye tog settes i trafikk på løpende bånd
I alt er det bestilt hele 150 nye persontogsett av typen Flirt for lokal- og InterCitytrafikken på Østlandet, på Vossebanen og etter hvert i Trøndelag. Nesten hundre av disse togsettene er nå i trafikk, med bedre driftsstabilitet og komfort for de reisende.
2
Stadig flere velger å ta tog
Til sammen ble det registrert naer 74 millioner togreiser i Norge 2017, 11 millioner flere enn i 2012. Samtidig er kundetilfredsheten økt markert.
3
Bedre rutetilbud
I 2016 var det om lag 100 flere togavganger hver dag sammenlignet med i 2014. Dette kom som følge av et styrket rutetilbud på blant annet Sørlandsbanen, Saltenpendelen, Trønderbanen og på Østlandet. I desember i år styrkes togtilbudet på Østfoldbanen, der kapasiteten til tider er sprengt. Flere avganger, ikke minst i rushtiden, skal bidra til et bedre rutetilbud.
4 Med internett kan kontoret flyttes ut på sporet
Nye togsett utstyres med moderne mottaksutstyr for mobilt bredbånd. Når mobiloperatørene og Bane NOR sørger for god dekning i henholdsvis tunneler og i dagsoner, og togmateriellet får installert utstyr for å sikre signaler om bord, legges forholdene til rette for at folk kan jobbe eller surfe. Det er fortsatt en del strekninger som ikke har god nok dekning, men arbeidet er i gang, ikke minst på strekningene på Østlandet med høye reisetall.
5 Stor utbyggingsog planleggingsaktivitet
Omfanget av prosjekter som planlegges og bygges ut, er stort. I år bruker staten 1,9 milliarder kroner til planlegging av InterCity-strekningene, inkludert Ringeriksbanen. I løpet av de neste tre årene skal Bane NOR tildele utbyggingskontrakter på InterCity-strekningene for om lag 60 milliarder kroner. Når utbyggingsprosjektene på Østlandet er ferdig, vil vi få reduserte reisetider og flere avganger for de reisende, i tillegg til økt kapasitet for godstogene.
6 Ny infrastruktur gir gode lokale ringvirkninger
Et av målene med utbyggingsprosjektene er å binde bo- og arbeidsmarkedene tettere sammen. Med åpningen av dobbeltsporet Holm-Nykirke på Vestfoldbanen i 2016, fikk Holmestrand et bedre togtilbud. Dette har bidratt til byutvikling og vekst, med investeringer for to milliarder kroner. Larvik-Porsgrunn på Vestfoldbanen er neste dobbeltsporprosjekt som skal åpnes, i september i år.
7 Flere velger å utdanne seg til fremtidens jernbane
Regjeringen moderniserer norsk jernbane, og det er gledelig at stadig flere ser at jernbanen blir en spennende arbeidsplass. Norsk jernbaneskole har i perioden 2012-2016 nesten doblet antallet kursdeltagere innen jernbanefag. Fagfolk trengs – for å sikre trygg drift og gode opplevelser for passasjerene.
8 Enklere å kombinere tog med annen kollektivtransport
Gjennom samarbeidsavtaler med regionale kollektivtransportselskaper oppnås kortere reisetider, bedre forbindelser og forpliktende korrespondanser mellom buss og tog. Vi starter med Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jaerbanen. I tillegg er reiseplanleggeren Entur etablert for å gjøre det enklere å reise kollektivt i hele Norge.
9 Naer fordoblet vedlikeholdsinnsats gir bedre punktlighet
Innsatsen i vedlikehold av jernbanens infrastruktur er om lag fordoblet de senere årene.
Selv om vi tidvis opplever perioder med forsinkelser og innstillinger, som årets vinter vitnet om, gir vedlikeholdssatsingen positive resultater over tid. I hvert eneste år etter 2012 har punktligheten i persontrafikken ligget på et stabilt høyt nivå. Siden 2012 har ni av ti tog vaert i rute hvert år.
10 Feil på jernbanen oppdages og rettes før de inntreffer
Bane NOR har utviklet og tatt i bruk verdensledende teknologi, med maskinlaering og kunstig intelligens, for å overvåke jernbanenettet slik at feilsituasjoner kan oppdages og unngås. I løpet av de seks første månedene i år identifiserte denne overvåkningen 152 situasjoner som ville ført til feil. Det betyr at minimum 260 forsinkelsestimer og 440 innstillinger ble unngått fordi feil aldri fikk oppstå.
11 Norges største digitaliseringsprosjekt gjennomføres på jernbanen
En av de viktigste grunnene til forsinkelser i togtrafikken er signalfeil. Vårt over 4000 km lange jernbanenett er i dag utstyrt med mange forskjellige, til dels utdaterte signalanlegg (deriblant flagg og tekniske anlegg utviklet før første verdenskrig). Disse er lite effektive og krevende å vedlikeholde. Hele det norske jernbanenettet skal i løpet av de neste 15 årene utstyres med et nytt, digitalt signalsystemet av den felleseuropeiske standarden ERTMS.
12
Mer gods på bane
Volumene for container og tømmertransport øker. Det bygges nå sidespor til industriområde – for første gang på veldig lenge. I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det flere tiltak som er spesielt rettet mot å styrke konkurranseevnen til den skinnegående godstransporten. Flere og lengre kryssingsspor, etablering av nye godsterminaler og elektrifisering av dieseldrevne strekninger står sentralt i denne satsingen.