Kristin Clemet: Hvis vi skal ha en god sykelønnsordning også om 40 år, må den justeres
I sommer er det 40 år siden sykelønnsordningen ble innført. Hvis vi skal ha en god ordning også om 40 år, må den justeres.
Det finnes noen saker som det er veldig vanskelig å diskutere for de politiske partiene. En sak som naermest er tabu, er sykelønnsordningen. Med et lite unntak for Venstre er det ingen partier på Stortinget som vil gjøre noe med ordningen, og ingen av dem vil diskutere den.
Det er flere gode grunner til å ha en mer åpen diskusjon om sykelønnsordningen.
Dyr ordning
Den viktigste grunnen er at ordningen er svaert dyr og bidrar til et unødvendig høyt sykefravaer. Norge har kanskje verdens friskeste befolkning og samtidig verdens høyeste sykefravaer.
Sykefravaeret ligger nå på mellom 6,3 og 6,5 prosent. I Danmark var sykefravaeret 3,6 prosent og i Sverige
4,1 prosent i 2015. Tall fra OECD viser at det i 2014 gikk tapt ca. 32 millioner dagsverk, eller 16,2 dager pr. person, i sykefravaer i Norge. De tilsvarende tallene for Danmark, Finland og Sverige var mellom 8,1 og 10,6 dager.
I 2018 vil utbetalingene fra staten beløpe seg til nesten 43 milliarder kroner. I tillegg kommer kostnader for bedriftene som staten ikke dekker, og tapte inntekter for både stat og samfunn. Dette svekker baerekraften i velferdsstaten og gjør det vanskeligere å bevare gode og sjenerøse velferdsordninger på sikt.
Høyest fravaer
En annen viktig grunn er at den såkalte IA-avtalen, det vil si avtalen om inkluderende arbeidsliv, snart skal revideres. IA-avtalen er en avtale mellom partene i arbeidslivet og myndighetene der de blant annet er enige om å arbeide for redusert sykefravaer, men uten å røre ved selve sykelønnsordningen. Men denne strategien har bare delvis lyktes. Privat sektor har riktig nok nådd sine mål, men offentlig sektor har ikke gjort det, og samlet sett er derfor sykefravaeret i Norge fortsatt mye høyere enn i andre land. Da avtalen ble inngått i 2001, var målet å få ned sykefravaeret med 20 prosent. I 2017 var fravaeret bare blitt redusert med i underkant av 12 prosent. Ifølge Virke viste den siste målingen fra NAV at det legemeldte sykefravaeret var på 7,1 prosent i kommunesektoren, 5,4 prosent i statlig forvaltning og 4,9 prosent i privat sektor.
Kristelig Folkeparti har åpnet for å gjøre noe med sykelønnsordningen, dersom målene i IA-avtalen ikke nås.
Valget 2021
En tredje viktig grunn til at vi nå bør diskutere sykelønnsordningen, er at de politiske partiene snart skal starte arbeidet med de programmene de skal gå til valg på i 2021. Det er direkte usunt dersom det ikke ved slike anledninger er mulig å snu alle steiner. Både den forrige og den nåvaerende regjering har lagt frem beregninger som viser at oljeinntektene vil få stadig mindre betydning, og at vi nå i større grad må sette taering etter naering. Regjeringen selv er opptatt av å sikre velferdsstaten ved å øke arbeidstilbudet. En måte å gjøre det på, er å redusere sykefravaeret.
Partienes ungdomsorganisasjoner har skjønt dette. Både Senterungdommen, Unge Venstre, Kristelig Folkepartis Ungdom, Fremskrittspartiets Ungdom, Unge Høyre og Grønn Ungdom vil gjøre noe med sykelønnsordningen. De vet at det er bedre å gjøre den litt mer baerekraftig nå fremfor å risikere dramatiske kutt i fremtiden. For å sitere Senterungdommens leder Ada Arnstad: «Jeg er mye mer nervøs for at vi om ti år må kutte sykelønnen ned til 50 prosent enn å ta noen kutt allerede nå».
Rammer ikke de svakeste
Sykelønnsordningen er ikke en ord-