Laerernormen treffer dårlig
OSLO KOMMUNE får halve potten satt av til saerskilt kompensasjon i forbindelse med laerernormen. De andre store byene legger beslag på nesten alt som er igjen. Totalt får bare 43 av 422 kommuner penger.
Det viser tall Nationen har hentet inn denne uken.
Tallene er like lite overraskende som de er nedslående. I en tid da Norge må prioritere hardere, deles det nå blindt ut penger etter et kvantitativt mål om antall laerere på skolenivå.
Konsekvensen er at skoler med gode resultater og godt miljø, men med faerre laerere, får tilført mye ressurser. Det har aldri vaert saerlig vanskelig å få laerere til vestkanten av Oslo, og etter innføringen av laerernormen er de også etterspurt.
OMRÅDER SOM DERIMOT sliter med rekruttering, får ikke ressurser. I Nord-Norge, som sliter med høy andel ufaglaert arbeidskraft og dårlige resultater, får bare to kommuner tilskudd.
Kampen for en laerernorm var en viktig valgkampsak i fjor.
Selv om Regjeringen er imot, fikk KrF gjennomslag for en norm på skolenivå etter budsjettforhandlingene med regjeringspartiene og Venstre fra og med høsten 2018.
Det ble satt av 200 millioner kroner til innføringen.
NÅ ER DET SENTERPARTIEt som leder an i kritikken av normen. Partiet er legitimt bekymret for at Oslo kommer til «å støvsuge skoleverket». Så sent som i 2015 uttalte riktignok sentralstyret i partiet seg positiv til en laerernorm, men i det siste har partiet vaert kritisk.
Verre er det med Arbeiderpartiet, som før valget i høst gikk inn for en laerernorm på kommunenivå. Dette skulle vaere et alternativ til en norm på skolenivå, og gjøre det mulig å prioritere ressursene mellom skolene i kommunene. Aftenpostens gjennomgang av laerertallene viste imidlertid at også denne modellen ville gagne nesten bare storbyer og Østlandet.
ETTER VALGET ER ALTSÅ Arbeiderpartiet kritisk til fordelingen og kaller det «Høyres modell». Partiet sier at de ville ha funnet en norm som ikke rammer distriktene like hardt, selv om deres eget alternativ ville hatt den effekten. Det singler i glasshus.
KrF forsvarer fremdeles laerernormen og kaller den en «rettferdig ressursfordeling». Den handler ikke om «gode eller dårlige skoler, eller distrikt eller by», sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) til Nationen.
Partiet skal ha ros for at de i hvert fall ikke snur kappen etter vinden, men blind fordeling er ikke det samme som rettferdig fordeling.
Det er ikke klokt å fri seg fra realitetene i Skole-Norge, som er at det er forskjell på gode og dårlige skoler, og på distrikt og by. For ikke å snakke om innad i de ulike byene.
MEN DEN NYE laerernormen er ikke laget for å få en kvalitativ bedre skole. Den handler kun om antall, og det er allerede tydelig at den treffer svaert dårlig.
I Nord-Norge, som sliter med høy andel ufaglaert arbeidskraft og dårlige resultater, får bare to kommuner tilskudd.