Oslo blir mindre segregert, men i noen bydeler øker forskjellene
Noen områder i vest blir enda hvitere, mens innvandrerandelen stiger i enkelte delbydeler.
Fra 2005 til 2017 fikk Norge mer enn doblet antall innbyggere med innvandrerbakgrunn, men bostedssegregeringen i de største byene har i den samme perioden gått nedover.
Det er hovedfunnet i ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
I Oslo, som har landets største andel innvandrere, er det betydelige forskjeller på delbydelsnivå. Også i hovedstaden er det store bildet at byen blir litt mindre segregert, men i noen få områder med allerede høy segregering fortsetter den samme utviklingen.
Flere delbydeler i bydel Ullern og Nordre Aker fått økt segregering med en enda større andel etnisk norske. Disse områdene er av flere forskere kalt «gylne gettoer».
– Ingen hvit getto
I mange av bydelene med høy innvandrerandel har det vaert et fall i segregeringen. Vestli i bydel Stovner er et unntak, med en svak økning.
I en diger hage med blomster og frukttraer stirrer Bjørn Holta (74) ut over Makrellbekken og Oslo. Han har bodd på Montebello siden midten av 90-tallet. SSB-tallene viser at segregeringen i området øker.
Men dette er ingen hvit getto, mener Holta.
– Her har vi masse innvandrere. Jeg ser au pairer hver gang jeg er på butikken, sier han.
Men au pairer er ikke bostedsregistrert og synes ikke i statistikken.
– Og det er skammelig. For de er flinke mennesker som hjelper til og sørger for at mange familier klarer hverdagen. Dette er jo et villastrøk hvor mange holder seg for seg selv. Men hvis du kjører en tur her, ser du folk av alle farger. Det er ingen som dominerer her.
– Vi hadde også et asylmottak her oppe før. Jeg synes det er litt morsomt å se litt andre mennesker til forskjell fra de trøtte typene vi ellers ser, ler Holta.
Selv har Holta-familien bidratt til litt mer mangfold på Montebello. Bjørn Holtas kone er opprinnelig fra Japan.
– Det er boligprisene på beste vest som gjør at innvandrerandelen synker på Montebello, mener Holta.
– Nordmenn er blitt så interna-
sjonale nå. Innvandrerne har bidratt til at Oslo er blitt et bedre sted, sier han.
– Høye boligpriser er en faktor
Mens 39 prosent av den etnisk norske befolkningen i hovedstaden var bosatt på vestkanten i 1981, hadde tallet økt til 46 prosent i 2011.
– Segregering, spesielt økonomisk, hvor personer med forskjellige inntektsnivåer bor adskilt, har negative effekter. Etniske segregering henger nok tett sammen med økonomisk segregering, sier Terje Wessel. Han er professor ved institutt for sosiologi på UiO og har i en årrekke forsket på segregering.
– Segregering er bekymringsfullt, fordi det fører til at ungdom får forskjellige muligheter i livet. Så det er positivt at etnisk segregering går ned, sier han.
Mens SSB melder at den etniske segregeringen har sunket noe i Oslo, har den økonomiske økt.
Wessel mener boligprisene på vestkanten sterkt spiller inn i bostedssegregeringen. Flere innvandrere har dårligere økonomi enn etniske nordmenn.
– Det kan se ut til at minoriteter med god inntekt ikke er villig til å betale 25 til 40 prosent mer for boliger av samme størrelse og kvalitet slik du må på vestkanten, sier han.
Det gjør at de forblir i områder med lavere boligpriser.
Mer segregering på Vestli
– Jeg savner dugnadene og det sosiale mellom norske og utlendinger, sier Mohibullah Nematullah (25).
Han har bakgrunn fra Afghanistan, men har vokst opp på Vestli, en av delbydelene hvor segregeringen har økt siden 2005. Nå har han selv etablert seg med familie i den grønne drabantbyen ytterst i Groruddalen. Nematullah har merket at befolkningen har endret seg siden han kom til Vestli tidlig på 2000-tallet.
– Det var flere norske her før. Mange av dem som tok ansvar, har flyttet. Nå er folk mer for seg selv. Før var man mer opptatt av nabolaget. Vi grillet, hadde dugnader, og vaktmesteren kjøpte inn pizza. Da vi feiret id, tok vi alltid med god mat til våre norske naboer. Det var mer samhold, forteller han.
Nematullah har to sønner som han likevel ønsker skal få vokse opp i det frodige nabolaget øverst i dalen.
– Vestli er et sted med hyggelige mennesker. Her har jeg aldri opplevd rasisme. Det er et sted med kjaerlighet og respekt, og det er jeg stolt over, sier han.
Majoritetens flyttemønster påvirker
Innvandrere som tjener godt, har en tendens til å flytte til dyrere områder. Likevel går dette saktere i de nordiske landene enn i USA og på kontinentet. Professor Terje Wessel tror dette i stor grad skyldes velferdsstaten.
– Bildet er svaert likt i Skandinavia, og underbygger ikke ideen om svenske og danske tilstander. Det handler nok om at standarden er god også i de minst velstående bydelene.
Segregeringen i Oslo er ganske lik andre skandinaviske hovedsteder.
Wessel trekker inn majoritetens flyttemønster som en viktig bidragsfaktor til segregeringen. Han har sammen med Viggo Nordvik publisert en studie som viser at etnisk norske familier med barn under 6 år har en tendens til å flytte fra områder med høy minoritetsandel.
– Mye tyder på at dette handler om skolestruktur og ikke om fordommer. Men det spiller likevel i stor grad inn på segregeringen i Oslo.
Lenge har man trodd at økt innvandring kan føre til mer segregering i Oslo. Men dette viser seg ikke å stemme, ifølge Wessel. En del av innvandrerne som kommer i dag, har større ressurser enn innvandrere fra samme land på 70-tallet. I tillegg kommer det flere innvandrere fra Europa.
– En av de viktigste grunnene til at bostedssegregeringen synker, er at det kommer flere arbeidsinnvandrere fra Europa. Disse bosetter seg annerledes enn dem som kom på 70-tallet, hvor flere raskt flytter til Oslo vest fordi det er der etterspørselen etter blant annet håndverks- og servicetjenester er størst.
Wessel trekker også frem at flere innvandrere blir bosatt utenfor de større byene, og i større grad blir der. Også en mer variert aldersfordeling spiller inn, sier han.
Segregering, spesielt økonomisk, hvor personer med forskjellige inntektsnivåer bor adskilt, har negative effekter
q Terje Wessel, professor ved institutt for sosiologi på UiO