Det kirker kan brukes til
Ni Oslokirker foreslås nedlagt. Menighetene og andre aktører bør tenke nytt om ubrukte kirkerom.
I 2013 ble sytten kirker i København foreslått nedlagt, til slutt ble fem solgt. En av disse kirkene er Absalonkirken på Vesterbro som ble omgjort til et folkehus for byens innbyggere. Syv dager i uken serveres det middag til fulle hus for en billig penge. Man sitter tett i tett ved langbord og deler maten fra store fat med andre som tilfeldigvis har tatt turen den kvelden. I tillegg til fellesmiddagene arrangerer Absalonkirken blant annet filmkvelder, foredrag, yoga, barneaktiviteter og loppemarkeder.
Nå står vi ovenfor den samme situasjonen i Oslo, hvor ni kirker foreslås nedlagt.
Viktige møteplasser
I tillegg til å vaere religiøse rom har kirkene gjennom historien og frem til i dag fungert som viktige møteplasser for byens innbyggere. Mange av kirkene som foreslås nedlagt, er betydningsfulle bygg i sine lokalsamfunn og de representerer bevaringsverdige bidrag til den lokale og nasjonale arkitekturhistorien. Hvis kirken ikke har bruk for disse byggene i sin tradisjonelle rolle lenger, må vi spørre hvordan de kan tas vare på og hvilken ny bruk som fortsatt vil gi dem relevans i samfunnet. Kanskje betyr det at noen andre skal overta, men det kan også bety at kirken må tenke nytt om hva et kirkebygg skal vaere i vår tid. Vi spør oss hva som nå vil skje med disse byggene? Vi tror de burde tas i bruk på nye måter som urbane fellesrom.
Oslo er en by i enorm utvikling. En liten hovedstad langt nord i Europa som prøver å finne sin plass. Hva slags by skal vi vaere? Vi ser til andre storbyer og lar oss inspirere. Bygger tett og høyt og forestiller oss det yrende folkelivet som skal fylle gatene og byggene. Vi er i Berlin. Det er fotball-VM i Moskva, og på fortauet møtes vi rundt en TV noen har satt ut. Det er også satt ut benker og krakker der vi setter oss sammen med barn, voksne, et kjaerestepar og to venninner. Vi føler en varme i det fellesskapet og vi drømmer om det samme for Oslo. Vår by er ennå ung og vi venter på storbylivet, men frykter også tomrommene mellom speilblanke fasader, en Narvesen her og der, en nedlagt grønnsakshandler og 90 kr halvliteren.
Vippa og Torggata er eksempler på populaere steder som er blitt utviklet med inspirasjon fra byer som København og Berlin. Gater og plasser som genererer byliv, men kanskje først og fremst representerer en forestilling om noe mindre glattpolert og kommersielt enn det vi ser på Aker brygge, Karl Johan og i Barcode. Grønland, et av få områder som faktisk får Oslo til å føles som en storby, en levende storby, trues av gentrifisering. En gentrifisering som viser seg som ølhaller, kafeer, restauranter og andre møtesteder. Møtesteder som er populaere og appellerer bredt. Men steder der man må betale for å ta plass. Vi tror det er mange som ønsker seg helt andre typer fellesrom og fellesskap i byen.
Kirker som grendehus?
Oslo har de siste årene fått flere nye møtesteder, som Litteraturhuset, Kulturhuset og Sentralen, men det mangler fortsatt lokale samlingssteder som appellerer til en bredere del av befolkningen og som retter seg mot hverdagslivet. Statistisk sentralbyrås tall tilsier at over 50 % av Oslos befolkning bor alene. Vi må derfor tenke nytt og finne alternativer til det tradisjo-
Oslo har fått flere nye møtesteder, men det mangler fortsatt lokale samlingssteder som appellerer til en bredere del av befolkningen og som retter seg mot hverdagslivet
nelle fellesskapet som familien typisk har representert. Kunne man forestille seg at noen av de nedlagte kirkene kunne bli transformert til lokale grendehus med fellesmiddager og andre sosiale arrangementer? På denne måten kunne man samtidig bevare noe av det viktigste kirken nettopp står for i et urbant grendehus med rom for alle.
I et av gårdsrommene på Torshov finnes det et felleshus for beboerne i gården. Felleshuset er en transformasjon av en gammel trafo og ble til gjennom en femårs dugnadsprosess som et samarbeid mellom arkitektkontoret Haugen/Zohar og beboerne. Felleshuset er i bruk flere dager i uken i tillegg til større arrangementer som sankthansfeiring og andre fester.
Hverdagslig i høytidelig bygg
Åtte av ni av de mulig nedlagte kirkene ligger i Oslo øst og Groruddalen. En av disse er Lilleborg kirke i Sagene bydel, en bydel med høy tetthet av sosialboliger og enpersonshusstander og mange som søker fellesskapet i kirken. Kunne ikke dette kirkebygget bli transformert til et grendehus for nabolaget? Her kunne man ha servering og ulike møterom. Et hverdagslig fellesrom i et høytidelig bygg.
Mange av kirkene ligger i Groruddalen. Her kan man tenke seg at både behovet og potensialet for nye fellesrom er stort, godt beskrevet gjennom Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes Vei. Her beskrives innvandrerungdoms hverdag og oppvekstvilkår på Stovner på 2000-tallet. Det er tydelig at dette er en del av byen med et sterkt behov for flere og andre typer fellesrom som møter innbyggerne på deres premisser. Hva med å bygge om Ellingsrud Kirke til en ny type møtested for lokalbefolkningen der?
Oslo er en by med mange sterke nabolag og lokalsamfunn. Vi tror kirkerommene kan gis et nytt liv som sentrale rom i disse lokalsamfunnene. Heller enn å legge ned kirkene burde man gi dem nytt innhold og ny mening. Vi håper at menighetene i Oslo og andre aktører bruker denne muligheten til å tenke nytt om kirkerommene til fordel for fellesskapet.
Frida Maureen Hultberg, er utdannet ved Institutt for Landskapskunst ved Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering. Joakim Skajaa er utdannet ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS). Han er leder for Oslo Arkitektforening og Proretktor på BAS. Begge: SKAJAA Arkitektkontor