Statsborgerprøven er ikke en integreringsquiz

Prøven skal derimot måle kunnskap om det norske samfunnet, på et enkelt norsk språk.

Den siste uken har det vaert flere innlegg i mediene om Statsborgerprøven. Blant annet i Aftenposten 19. juli i artikkelen «Verdier og holdninger er viktigere enn fakta» og kronikken «Jeg tok statsborgerprøven. Det var bortkastet tid og penger.» Debatten i ettertid har vist at det er et stort sprik i forventningene om hva prøven er.

To samfunnskunnskapsprøver

Stortinget har bestemt at Norge fra januar 2017 skal ha to prøver i samfunnskunnskap, en samfunnskunnskapsprøve som tas tidlig etter ankomst til Norge og en egen samfunnskunnskapsprøve kalt Statsborgerprøven.

Den første samfunnskunnskapsprøven tas etter at man har gjennomført et 50-timers kurs i samfunnskunnskap, og helst ikke så lenge etter at man er kommet til landet. Den tas på innvandrerens eget språk, eller et språk som hun forstår godt. Statsborgerprøven må tas for å søke statsborgerskap i Norge etter at man har bodd her i minst syv år. Prøven i samfunnskunnskap er oversatt til 29 ulike språk, mens statsborgerprøven tas kun på norsk.

Samme pensum, men ulikt språk

Det har vaert en forutsetning at Statsborgerprøven skal vaere på et enkelt og lettforståelig norsk, og at spørsmålene skal vaere av allmenn og hverdagslig karakter. Samtidig er det bestemt at Statsborgerprøven skal måle kandidatenes kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle, rettslige og politiske forhold i Norge. Pensum for prøvene er det samme, og ligger åpent ute på nettsiden samfunnskunnskap.no. Laereplanen for kurset i 50 timers samfunnskunnskap er basert på dette pensumet.

Måler ikke integrering

Prøven måler ikke, og skal ikke måle, holdninger eller hvor «norske» eller godt integrerte kandidatene er.

Kompetanse Norge utvikler prøven på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Vi er ansvarlig for at kvaliteten på Statsborgerprøven er god nok, og at den tester det den skal teste. Kompetanse Norge har laget prøven med støtte fra en ekstern oppgavekommisjon, med god kjennskap til laereplanen for 50 timer samfunnskunnskap, og en ekstern referansegruppe med god kjennskap til integreringsfeltet.

Skal fungere for alle

Vi registrerer at noen synes Statsborgerprøven er for lett, mens andre synes den er for vanskelig. Det er ikke så uventet. Innvandrere i Norge er ikke en ensartet gruppe. Det er en større andel av innvandrerne i Norge som har høyere utdanning enn i majoritetsbefolkningen. Samtidig er det også en større andel innvandrere som mangler grunnleggende ferdigheter enn i majoritetsbefolkningen. Statsborgerprøven skal passe for hele gruppen av innvandrere, både for dem som har høyere utdanning og dem som ikke har gått på skole. Stortinget har bestemt at å mangle grunnleggende ferdigheter, ikke skal ekskludere noen fra å kunne få norsk statsborgerskap.

Utvikles videre

Det er stadig flere som ønsker å ta statsborgerprøven. 2017 var det første året folk kunne ta en slik prøve, og det ble avlagt 6016 prøver. Hittil i år har vi allerede passert 4500 prøver. Kompetanse Norge synes at det er bra at prøven vekker interesse og engasjement, og vi vil bruke innspillene i vårt arbeid for å gjøre prøven enda bedre.