Tortur på stranden
Jadda, jadda, det er så fint med sol og varme så, men la oss nå endelig fokusere på de kjipe konsekvensene av rekordsommeren. Vannmangel, tørke, gule plener, grillforbud, dårlig nattesøvn, myggestikk, en konstant eim av svette på bussen og utsolgte vifter og aircondition er bare noe av det man kan irritere seg over om sommeren. Men det er ikke det verste. De verste situasjonene oppstår når det blir for varmt til å oppholde seg inne. Da må man nemlig dele parker og strender.
Manglende oppdragerevner
Du pakker sammen badedyr, kjølebag og parasoll, overlever den svette bussturen. Stranden er overfylt, men du finner deg likevel en liten flik av en strand. Du rigger deg til, finner roen og tenker nå skal det bli fint endelig å få lest ferdig boken som har ligget og stirret på deg fra nattbordet de siste månedene. Du har lest et par kapitler, kjenner den behagelige sjøbrisen i ansiktet, alt er fryd og gammen. Så er det noen som skriker deg i øret, en halv meter unna:
«Now I gotsa to give your mother **** kin a** a beatin I punched her in the ribcage and kicked her in the stomach»
En gjeng av unge, solbrune ungdommer, har tatt plass ved siden av deg og synes det er topp å promotere Kool G’s syn på vold mot kvinner veldig, veldig høyt på sin nye og fine rosa mobilhøyttaler.
«Take off all my mother **** kin jewelry, b**ch runnin I stomped her and I kicked her and I punched her in the face»
Du prøver med noen stygge blikk, men det er selvsagt for sent. Dette er ungdommer som tydeligvis er blitt sviktet av foreldrenes manglende oppdragerevner. Du sukker oppgitt, tar på egne hodetelefoner, snur deg bort og prøver å holde ulydene ute. Så hører du:
DUNK, DUNK, DUNK-I-DUNK, DUNK Du setter jordbaerene i halsen. Bassen kan føles i sanden. Skrillex.
Gjeng nummer to, denne gang pappagutter som må ha vokst opp til lyden av druknende katter, det høres i hvert fall sånn ut, har tatt plass på den andre siden. Nå har du dubstep på ett øre og sanger om konebanking på det andre, i usynkronisert stereo i en radius på under én meter. Du innser sakte, men sikkert at du er fanget i et sommerhelvete. Din hyggelige strand er blitt forvandlet til en naer slektning av Guantánamo beach.
Lydtortur
Lydtortur har en lang historie. Aztecindianerne brukte en dødsfløyte for å skremme fiender. Det Amerikanske militaeret har perfeksjonert bruken av høy musikk for å holde folk våkne og påvirke fangenes psyke.
Så hva er greia? Deltar disse ungdommene i en treningsleir for å laere lydtortur? Eller er det mobiltelefonselgere som er med i et forskningsprosjekt for å se hva den norske psyken tåler, ved å selge mobilhøyttalere på billigsalg? Man kan jo ikke gå to meter uten å se reklameplakater for dette. Er det Putin som står bak dette bråket?
Eller kanskje dette har noe å gjøre med manglende evne til hensyn. Nå er det nok!
Jeg bryr meg ikke om du er hippieveganer fra Nesodden og spiller panfløytemusikk, boler fra Lillestrøm og spiller speed metal eller middelaldrende par fra Nittedal som hører på danseband. Du kan høre på så mye musikk du bare orker, i hodetelefonene dine.
Du kan le og skråle, for all del ha deg gøy, men må du leke DJ på stranden? Ser du ikke at du plager livskiten av dine medmennesker? Hvor vanskelig er det egentlig å ta hensyn? Så la oss bare vaere enige om at hvis du ikke tar hensyn neste gang, gir du resten av oss retten til å bruke mobilhøyttaleren din til å kaste fiskesprett.
Med vennlig hilsen «Sur og gammel dame»