Det midlertidige monumentet bør gjøres permanent
Sist søndag ble det nasjonale minnesmerket for 22. juli i regjeringskvartalet avduket.
Minnesmerket består for en stor del av 17 kubikkmeter resirkulert glass, som ligger som knuste glasskår og er plassert rett foran høyblokken.
Assosiasjonenes går raskt i retning av vindusrutene i regjeringskvartalet, som mange fremdeles er spikret igjen som kistelokk. Mange av disse rutene knuste på grunn av bomben som ble sprengt utenfor regjeringsbygget.
Dokumentarisk
Minnesmerket har således en aura over seg. På et autentisk vis fungerer monumentet dokumentarisk ved å minne oss om rutene som ble blåst ut, og som singlet i luften under det dødelige kaoset som umiddelbart oppsto.
I tillegg minner monumentet oss erfaringsnaert om hva som står på spill vedrørende terroren i 2011. Vi kan ta og føle på verket i kraft av glasset som ligger der lag på lag. Det gjør at vi kan leve oss inn i hvordan det må ha vaert å oppholde seg i regjeringskvartalet denne bekmørke fredagen i 2011.
Nok en viktig side ved minnesmerkets aura er hvordan den utstråler en moralsk appell: aldri mer 22. juli.
Minnesmerket er således et lavmaelt samlingssted for savn, sorg og sinne. Men også for ettertanke, for å aere de drepte eller for håp i kjølvannet av traumet som rammet en hel nasjon.
Det gjør auraen viktig også med tanke på å slå ned på hat og rasisme i dag, selv syv år etter angrepet på det norske demokratiet.
La oss unngå mer strid
Minnesmerket i regjeringskvartalet er veldig etterlengtet, uttalte Lisbeth Røyneland, leder for Støttegruppen for 22. juli, i anledning avdukingen. Ifølge Røyneland blir monumentet satt pris på fordi det har gått hele syv år å få det på plass.
Nettopp derfor bør dette midlertidige minnesmerket gjøres varig. Da kan vi unngå enda flere etapper i en allerede langdryg og opprivende politisk prosess, og snarere lande på en felles beslutning. Videre kan man unngå å ta ytterligere runder hvor alle berørte parter selvsagt må bli hørt, men hvor dette også innebaerer at ulike vanskelige hensyn må veies mot hverandre.