En actionfilm i saerklasse
Selv om det vil smerte mange norske hjerter å se at Preikestolen er lagt til India, er det bare å slå fast: Christopher McQuarrie har laget den beste Mission Impossible-filmen til nå.
La oss ha en ting klart for oss. Verden bryr seg ikke om hvor Preikestolen ligger. Det er bare vi nordmenn som gjør det. I tredje akt av denne filmen kommer det et punkt hvor noen på Ethan Hunts (Tom Cruises) lag spør seg hvor de slemme har tenkt å sprenge atombombene sine. Where do we go? sier de. Og siden Preikestolen ennå ikke har vaert med, blir det naturlig for oss her i landet å tenke: Norway!
Norge er ekstremt kjedelig
Men der tar vi feil. For selvfølgelig drar ikke det internasjonale terroristnettverket til Norge for å ødelegge verden. Hvorfor? Fordi Norge er et ekstremt kjedelig sted i Mission Impossible-sammenheng. Det er demokratisk og latterlig stabilt, og det bor nesten ingen mennesker her. Norge er et totalt ubrukelig sted å ødelegge verden fra.
Da er det bedre med India, hvor det bor mange mennesker, og hvor det å ødelegge smeltevannet fra Kashmirs isbreer med radioaktivitet vil få enorme konsekvenser for hundrevis av millioner. Derfor ligger Preikestolen i India og ikke i Rogaland, og jeg må si jeg trekker på smilebåndet av det.
Vår herlige naivitet i møte med storfolkene fra Hollywood er kostelig. Vi føler at vi blir sett og tatt på alvor og får norgesreklame for milliarder, mens filmfolkene naturlig nok utelukkende er opptatt av historien de skal fortelle, ingenting annet, og historiens logikk utelukker at Preikestolen ligger der den ligger.
Smart historieforteller
Jeg lo godt av trekke-ansiktet-avseg-og-avsløre-at-det-bare-var-enmaske-trikset allerede i 1996. Og siden er det blitt mange lattersalver, men også mye god action.
Filmene mangler mørket som finnes i for eksempel Jason Bournefilmene, og de mangler elementet av stil og klasse som finnes i James Bond. Men til gjengjeld har de en god porsjon humor, spesielt etter at Christopher McQuarry tok over manus og regi – altså på de to siste filmene. Og da igjen spesielt på denne siste. Den er i saerklasse.
McQarry er en smartere historieforteller enn de aller fleste. Hvordan kan jeg si det? Jo, fordi han som ganske ung skrev The Usual Suspects, som fortsatt kommer svaert høyt opp på min og mange andres lister over smarte kriminalthrillere.
Han kan dette med å twiste en historie uten at det er for åpenbart, og han har sansen for lakoniske kommentarer og humoristisk timing. At han i tillegg er en god action-regissør, er imponerende. Det at han så sent som i fjor lagde svake The Mummy, er jeg nå parat til å glemme.
Det er noe forsonende over ham
Normalt har jeg følt at det ikke blir lettere å like Tom Cruise etter som årene går. Han er på en måte for sprø med den pussige religionen sin, og det går for lang tid, altfor lang tid, mellom hver gang han spiller i gode filmer.
Men nå er det kommet noe forsonende over ham, et drag over ansiktet som er mildere, på et vis, og som minner om ham som ung, for eksempel i Rain Man. Jeg tror det har med alderen å gjøre. Han har lenge klart å skjule den, men nå klarer han det ikke lenger, og det er nesten som om han aksepterer det, og det får meg til å like ham bedre.
Filmens historie lar jeg ligge. Den får folk oppdage selv, men det er akkurat litt mer løping i gater og på tak, skyting, hopping, jaging, flying og slåssing, enn man tror det skal vaere. Og det er, som man kan forvente, musikk fra vegg til vegg. På godt og vondt. Filmen har dessuten hjerte. Hunt er en mann som føler mye for mange, og han er en mann som kan elske.
Joner får skinne i noen sekunder
Jeg vil ellers trekke frem Kristoffer Joner som superskurken Dr. Nils Delbruuk. I den rollen får han skinne i noen sekunder som komplett gal verdenshater, og det er kostelig.
En annen birolle som utmerker seg, er Vanessa Kirby (sist sett som prinsesse Margret i The Crown). Hun er perfekt i rollen sin her. Ellers er de vanlige med, og Simon Pegg og Ving Rhames deler på morsomhetene, som de pleier.
Som plaster på prekestol-såret får vi trøste oss med at Mission Impossible, Fallout, er blitt en helt forrykende actionfilm, og tenke at de ressurssterke i det internasjonale publikumet antagelig klarer å google seg frem til fjellplatået i Lysefjorden likevel, hvis mer folk der er et mål, da, noe jeg i og for seg mener at det ikke er.