Med en kokkestjerne i kulissene
Café Teater er et Kinderegg av en uteservering: sjarmerende, rimelig og med overraskende god mat.
– Jøss, så mye folk midt i fellesferien! Dette er ikke akkurat et sted man ramler over, sier Willie da vi har sikret oss et ledig bord under en av de store røde parasollene på plassen foran den gamle Trikkestallen på Torshov.
Kanskje kommer noen av gjestene fra aktivitetsområdet rett over gaten, der bydelen har anlagt sandvolley- og basketbaner rett nedenfor Torshovparken. Eller kanskje har de de tilbrakt dagen på et håndkle på de grønne plenene i Torshovdalen rett ved. Eller kanskje de bare er naboer på vei hjem.
Den gamle trikkestallen ved Lilleborg kirke ligger midt i et populaert boligområde, et par kvartaler øst for Vogts gate.
Det som er sikkert, er at de i dag ikke kommer fra teateret vegg i vegg med kafeen. Oslo Nyes dukketeaterscene har sommerstengt.
Nå har Café Teaters feriegjester hele den store brolagte plassen for seg selv. Utemøblene er malt i muntre farger og plassert ved siden av et skulpturelt lite springvann under parasoller og bjørketraer. Det er en liten skjult idyll i nabolaget. Hit har kafeen lokket inn forbipasserende i mer enn et tiår.
Ny meny
De siste årene har Café Teaters mattilbud stort sett bestått av pizza og mediokre texmexretter, i seg selv ingen grunn til å ta avstikkeren inn hit. Men nå er det nye koster på kjøkkenet, og den italienskinspirerte menyen er knapt til å kjenne igjen: Skagenrøre, blåskjell, pasta vongole, indrefilet av villsvin og pannestekt hyse – det er ganske originalt.
I hvert fall hvis man overser burgerne og pizzaene.
Vi bestemmer oss for å dele en skagensalat til forrett, Willie ber om tagliatelle til hovedrett, jeg tar grillet entrecôte. Det ville vaere en kraftig overdrivelse å kalle servitøren blid og hyggelig, men hadde han ikke vaert så treg, kunne vi jo kalt ham forretningsmessig. Nabobordet har en annen servitør, like mørk i blikket og tilknappet korrekt.
– Hva er det med dem? hvisker jeg. – Her er det sol, sommer og masse gjester, men disse ser ut som om de kommer fra sin egen begravelse.
– Ikke bry deg, blåser Willie av. – Vi har fått skygge og drikke og to koselige hunder ved nabobordet.
Han tar en slurk av sin egen kalde øl. Mitt glass med husets rimelige hvitvin har fått ekstra isbiter og smaker helt greit i varmen.
Chili, portvin og trøffel
Men så kommer den grimme servitør med skagensalaten! På et blunk er ferietrøtte folk og lunken vin glemt. For dette er skikkelige saker. Mengder med hakkede krepsehaler, rogn og dill i en frisk majones servert på en stor grønn salat med cherrytomater og avokado. Alt ferskt og nylaget.
Og oppturen fortsetter med hovedrettene. Willies pasta er kanskje ikke så sommerlig, men smaker like fullt fantastisk: Tagliatelle med mengder av portobellosopp, biter av ytrefilet og persille i en rik fløtesaus tilsmakt med chili, portvin og trøffel.
– Denne vet jeg at jeg kommer til å lengte etter når høsten kommer, sier han.
Min entrecôte er også en innertier, servert med grillede grønnsaker, ovnsbakte poteter og trøffelmajones. Kjøttet er sjeldent saftig og smakfullt, og alle råvarene er kyndig behandlet. Spesielt babyauberginen er grillet til perfeksjon, myke og kremaktige inni lettsvidd skinn.
– Herregud, så godt! stønner jeg. Til hovedretten har jeg fått et glass husets rødvin, også dette med isbiter.
En yrkesstolt kokk
Avslutningen av måltidet, tiramisu og sjokoladefondant, er like solid, men ikke ekstraordinaer som hovedrettene. Til det er tiramisuen litt for tung og tørr, og fondanten smaker litt for mye av mel. Men den er perfekt stekt.
Måltidet under parasollen har gjort oss mette og glade, til tross for de olme servitører. Det slår oss hvilken sjelden og positiv opplevelse det er med en slik kyndig matglede på kjøkkenet på en rimelig nabolagskafé. Det er mer enn grunn god nok til å komme tilbake til Café Teater og Bistro når parasollene er skrudd ned til høsten.