Statsråd Nybø skifter stadig mening om kjønnskvotering
Det er gledelig at statsråd Iselin
Nybø i svar på vårt innlegg fra 24. juli slår fast at det er viktig med terapeuter av begge kjønn. I debatten som går i flere medier, er det blitt stilt spørsmål ved om det er nødvendig med mannlige psykologer, gjerne med henvisning til at det mangler forskningsmessig evidens for dette. Hva med all den kliniske erfaringen vi har som behandlere og tilbakemeldinger fra pasienter om at kjønn spiller en rolle? Vår kunnskap om menns psykiske helse og at de er overrepresentert i mange pasientgrupper, er kunnskap som tilsier at det er behov for mannlige psykologer.
Svarer ikke
Men når Nybø argumenterer for at tiden ikke er inne til å kvotere menn til psykologstudiet, vingler hun fra det ene argumentet til det andre. Først begrunnet hun sitt syn med at stortingsvedtaket ikke ga grunnlag for kvotering. Vi er mange, også medlem av utdanningskomiteen Torstein Solberg (Ap), som har spurt: Hva er det i stortingsvedtaket eller rundskrivet som gjør det umulig å bruke kvotering for menn til psykologutdanningen? Nybø svarer ikke.
I stedet vingler hun videre til rettferdighetsargumentet: Det vil vaere urettferdig for jenter med tilleggspoeng for gutter. Dette argumentet er blitt gjentatt i denne debatten i snart ti år. La oss spørre Nybø tilbake: Er det ikke urettferdig for pasienter med psykiske helseutfordringer at de ikke kan få en mannlig terapeut dersom de ønsker det? For oss veier samfunnets behov for mannlige psykologer tyngre enn motstand mot kvotering.
Nybø gjentar at hun vil følge utviklingen nøye. Det er et bekvemmelighetsargument. Vi har fulgt godt med gjennom mange år allerede og synes derfor det er uakseptabelt at Nybø mener at vi skal fortsette å gjøre mer av det vi vet ikke virker. Hvor lav skal andelen bli før hun er villig til å gripe inn? Med snart 80 prosent kvinnelige psykologer her i landet, ville vi selv med en inntakskvote på 30 prosent ikke nå opp i 30 prosent mannlige psykologer i overskuelig fremtid.
Nok mannlige søkere
Søknaden fra universitetene i Oslo og Bergen om kvotering bygger på styrevedtak og konsensus i fagmiljøene og i ledelsen ved de to universitetene. Det er når Nybø likevel avslår kvotering, at vi i vårt debattinnlegg hevder hun overstyrer universitetet. Gjennom mange års arbeid med denne saken har vi tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å hevde at kvotering er påkrevd.
Nybøs tredje argument er at det må holdningsendringer til slik at flere menn søker til psykologstudiet – og at det er universitetets ansvar å beholde dem. Forskning og søkertall over tid viser at kjønnsrollemønster er meget stabile. Vi kan derfor ikke utrede oss frem til nye normer og preferanser blant ungdom. Vi har nok menn som søker til psykologstudiet, men de mangler noen tiendedeler for å komme inn. Det er svaert godt dokumentert at frafall er et sammensatt problem. De virkemidlene vi som institusjon har til rådighet, har ikke hatt ønsket effekt.
Nybø fremhever at det er andre profesjonsstudier som har det enda verre enn psykologi. Psykologi står i en saerstilling. Studentene utdannes for en virksomhet i samfunnet knyttet til psykiske vansker og relasjonsproblemer som svaert ofte berører kjønnsrelaterte spørsmål. Psykologens kjønn har en betydning både for å møte forventninger hos pasienter og for å leve seg inn i spesielle problemstillinger som de bringer med seg, eksemplifisert ved overgrep, seksualitet eller vold.
Med statsrådens evne til raskt å skifte mening, har vi håp om at hun kan skifte tilbake til det standpunktet hun hadde 5. september 2017. Da annonserte hun i Stavanger Aftenblad at hun nylig hadde endret oppfatning og kommet til at det er nødvendig med kvotering av menn til psykologstudiet.
Se også kommentar side 3