Er svømmeopplaeringen for rigid?
I Aftenposten 27. juli stiller forsker ved NOVA/ Oslo Met, Heidi Gautun, spørsmål ved om dagens svømmeopplaering i regi av Norges Svømmeskole er for rigid. Hun hevder at den lange tiden det tar å oppnå ferdighetene som er en del av Norges Svømmeskole, bidrar til at flere gir opp på veien.
Norges Svømmeskole er Norges Svømmeforbunds nasjonale plan for svømmeopplaering. Metodikken i Norges Svømmeskole er basert på solid forskning og studier av praksis hos verdensledende aktører innen svømmeopplaering og drukningsforebygging. I Norges Svømmeskole er det lagt vekt på at man, basert på forskning, skal mestre de sentrale ferdighetene som er nødvendige for å kunne berge seg selv. Vi er opptatt av å skape trygghet i vann, noe som bidrar til at man håndterer en kritisk situasjon på best mulig måte. Norges Svømmeskole er dermed ikke bare en «svømmeskole», det er et opplaeringsløp hvor man laerer å svømme og berge seg selv i vann dersom man blir utsatt for en kritisk hendelse.
De grunnleggende nivåene i Norges Svømmeskole (Begynneropplaeringen) er de nivåene hvor man laerer elementene som er nødvendige for å vaere svømmedyktig. Dette er samme krav som danner grunnlag for kompetansemålet om svømmedyktighet på 4. trinn i skolen. Kravene er utarbeidet av ledende fagmiljøer i Norge, både innen universitets- og høyskolesektoren og frivillige organisasjoner (blant annet svømmeforbundet).
Å beherske ferdighetene som inngår i definisjonen av å vaere svømmedyktig, er noe som krever flere undervisningstimer. Vår erfaring er at det i snitt tar cirka 40 undervisningstimer å beherske disse ferdighetene. Dette tallet understøttes også av tilsvarende erfaringstall fra grunnskoler som driver en kvalitetsmessig god svømmeopplaering.
Å vaere svømmedyktig innebaerer at man behersker følgende elementer:
1. Hoppe og stupe på dypt vann (fortrinnsvis begge deler)
2. Dykke fra overflaten, svømme under vann uten saerlig ubehag
3. Skifte fra loddrett til vannrett (svømme)stilling 4. Svømme to svømmearter; en på mage og en på rygg
5. Puste avslappet og rytmisk, slik at det blir optimalt med hensyn til det aktuelle taket, og slik at kroppens leie blir så flatt som mulig
6. Rulle fra mage til rygg og omvendt i vannrett leie
7. Snu seg til venstre og høyre både på mage og på rygg
8. Innta energisparende stilling (flyting) med så lite bevegelse som mulig
I Begynneropplaeringen fokuser vi mest på grovkoordinert rygg- og crawlsvømming. Dette fordi disse svømmeartene er lettere å laere motorisk og koordinasjonsmessig, og det er svømmearter som gir en energiøkonomisk god fremdrift. Sammen med de andre elementene i opplaeringen bidrar dette til at man legger et godt grunnlag for svømming og selvberging.
Norges Svømmeforbund er opptatt av at alle skal kunne laere seg å svømme og kunne berge seg selv. Alle skal ha en trygghet i vann som bidrar til at de på best mulig måte kan håndtere en uventet og kritisk hendelse i vann.Essuntion