Aftenposten

Hurra for Vesten

Vestlige samfunns sårbarhet gjør livet her verdt å leve. Alternativ­et er verre enn mange tror.

- åKommentar Frank Rossavik Kommentato­r

Russland gjennomfør­te altså en stor operasjon for å påvirke utfallet av det amerikansk­e presidentv­alget i 2016.

Datahackin­g og spredning av falske nyheter i sosiale medier er nytt, men prinsipiel­t er dette ikke noe annet enn hva USA, Sovjetunio­nen (Russland) og andre stormakter alltid har drevet med i andre land: Støtte militaerku­pp, dytte på revolusjon­er, gi skjulte penger til bestemte politikere, plante forstyrren­de mediesaker og hva oppfinnsom­me agenter ellers kan finne på.

Noen ganger lå involverin­gen i dagen, men oftest ble den benektet, slik Russland nekter nå.

Ikke bare supermakte­r holdt på. Nylig kom det frem at Irak i 1974 betalte en million dollar – mye penger da – for å støtte sosialiste­n François Mitterrand­s valgkamp for å bli fransk president. Mitterrand tapte knepent dette året, men ble president i 1981 og satt helt til 1995.

Mange undret seg over hvor villig Frankrike eksportert­e våpen til Irak under landets krig mot Iran (1980–88) og hvor engasjert Mitterrand prøvde å hindre en vestlig krig mot Iraks hersker Saddam Hussein etter dennes invasjon av nabolandet Kuwait i 1990.

Putins store kupp

I dag raser mange mot at Donald Trump nylig sto på en talerstol ved siden av Vladimir Putin i Helsingfor­s og nektet for – nettopp – at den russiske lederen blandet seg inn til fordel for ham i 2016-valgkampen.

Siden valget har det offisielle USA vaert opptatt med å komme til bunns i hva som skjedde og hvem som visste. Selv presidente­n kan få problemer.

Saken forsterker mistroen og polariseri­ngen i USA, og den svekker Trumps evne til å ivareta landets interesser, så for Putin er dette uansett en formidabel suksess.

Erdogans lille kupp

I mindre målestokk: Tyrkias hersker, Recep Tayyip Erdogan, kan neppe ha ant hvor mye han skulle få ut av å invitere noen fotballspi­llere til fotoseanse tidligere i år.

Nå har Mesut Özil trukket seg fra det tyske landslaget og «hele Tyskland» krangler om hvorvidt Özil burde skamme seg over å logre for Erdogan eller om han snarere er et offer for rasisme.

Er Erdogan riktig heldig, bidrar oppstyret til at Tyrkia tildeles fotball-EM i 2024. Konkurrent­en heter Tyskland. Avgjørelse­n faller snart.

Mange sukker oppgitt over hvor sårbare vestlige samfunn viser seg å vaere. Det er ikke uten grunn. Samtidig er det viktig å huske at sårbarhete­n også er en styrke.

Demokrati er bra

For ikke så mange år siden ville neste setning ha vaert for banal å skrive, men nå virker den nødvendig: Det er et gode å leve i et land med reelt demokrati, uavhengig rettsvesen og frie medier.

Også vestlige, liberale demokratie­r gjør store feil, som den det var å gå til krig mot Irak i 1993, Men beslutning­en må forsvares overfor velgerne, som nok kan villedes, men da med høy risiko. Før eller siden kommer smellen i form av en hard debatt, en granskings­kommisjon, en avgang i vanaere eller et valgnederl­ag.

Slikt skjer nesten aldri i autoritaer­e stater. Der kan lederne gjøre sine feil i fred. Massiv overvåking og mediekontr­oll sikrer kanskje at ingen snakker om feilen engang.

Godtar korrupsjon

Det er en styrke å ha en offentligh­et der det ikke er likegyldig, men skaper debatt, om en kjent fotballspi­ller gir offentlig støtte til en autokrat, eller alternativ­t, om han utsettes for fordommer fordi han har tyrkisk opphav.

En fordel er det også å leve i land der korrupsjon ikke aksepteres. Korrupsjon­en i Frankrike er riktignok et gammelt og vedvarende problem, men den underkaste­s kritisk journalist­ikk og ender i dommer avsagt av et uavhengig rettsvesen. Korrupte politikere kan dessuten kastes i valg.

Viktor Orbáns korrupte regime i Ungarn kan derimot fortsette fordi de store mediene kontroller­es av regjeringe­n, fordi rettsvesen­et ikke er uavhengig og fordi demokratie­t kveles også av valglover som gagner regjeringe­n.

Pass på

Det hjelper at en stor mengde ungarske velgere er villig til å akseptere dette og mer til i bytte mot stengte grenser og nasjonalis­tiske fraser. Denne typen velgere er som kjent et problem i mange land.

Her ligger også hunden begravet: Ledere i vestlige demokratie­r har undervurde­rt problemer ved globaliser­ing, fremfor altfor høy innvandrin­g. Dette er, som alle nå vet, hovedgrunn­en til at tilliten er svekket og det liberale demokratie­t er på vikende front.

Om dette har debatten rast, og mer kommer, men alle – både opprørske og andre – bør huske én ting: Passer de ikke på, sitter også de plutselig i et samfunn med sterkt innskrenke­t frihet og en leder de ikke kan bli kvitt.

 ??  ?? Her, Ankara i Tyrkia, utveksler Russlands president Vladimir Putin (til venstre) og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kanskje tips om hvordan de kan gjøre ugagn mot Vesten.
Her, Ankara i Tyrkia, utveksler Russlands president Vladimir Putin (til venstre) og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kanskje tips om hvordan de kan gjøre ugagn mot Vesten.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway