Hurra for Vesten
Vestlige samfunns sårbarhet gjør livet her verdt å leve. Alternativet er verre enn mange tror.
Russland gjennomførte altså en stor operasjon for å påvirke utfallet av det amerikanske presidentvalget i 2016.
Datahacking og spredning av falske nyheter i sosiale medier er nytt, men prinsipielt er dette ikke noe annet enn hva USA, Sovjetunionen (Russland) og andre stormakter alltid har drevet med i andre land: Støtte militaerkupp, dytte på revolusjoner, gi skjulte penger til bestemte politikere, plante forstyrrende mediesaker og hva oppfinnsomme agenter ellers kan finne på.
Noen ganger lå involveringen i dagen, men oftest ble den benektet, slik Russland nekter nå.
Ikke bare supermakter holdt på. Nylig kom det frem at Irak i 1974 betalte en million dollar – mye penger da – for å støtte sosialisten François Mitterrands valgkamp for å bli fransk president. Mitterrand tapte knepent dette året, men ble president i 1981 og satt helt til 1995.
Mange undret seg over hvor villig Frankrike eksporterte våpen til Irak under landets krig mot Iran (1980–88) og hvor engasjert Mitterrand prøvde å hindre en vestlig krig mot Iraks hersker Saddam Hussein etter dennes invasjon av nabolandet Kuwait i 1990.
Putins store kupp
I dag raser mange mot at Donald Trump nylig sto på en talerstol ved siden av Vladimir Putin i Helsingfors og nektet for – nettopp – at den russiske lederen blandet seg inn til fordel for ham i 2016-valgkampen.
Siden valget har det offisielle USA vaert opptatt med å komme til bunns i hva som skjedde og hvem som visste. Selv presidenten kan få problemer.
Saken forsterker mistroen og polariseringen i USA, og den svekker Trumps evne til å ivareta landets interesser, så for Putin er dette uansett en formidabel suksess.
Erdogans lille kupp
I mindre målestokk: Tyrkias hersker, Recep Tayyip Erdogan, kan neppe ha ant hvor mye han skulle få ut av å invitere noen fotballspillere til fotoseanse tidligere i år.
Nå har Mesut Özil trukket seg fra det tyske landslaget og «hele Tyskland» krangler om hvorvidt Özil burde skamme seg over å logre for Erdogan eller om han snarere er et offer for rasisme.
Er Erdogan riktig heldig, bidrar oppstyret til at Tyrkia tildeles fotball-EM i 2024. Konkurrenten heter Tyskland. Avgjørelsen faller snart.
Mange sukker oppgitt over hvor sårbare vestlige samfunn viser seg å vaere. Det er ikke uten grunn. Samtidig er det viktig å huske at sårbarheten også er en styrke.
Demokrati er bra
For ikke så mange år siden ville neste setning ha vaert for banal å skrive, men nå virker den nødvendig: Det er et gode å leve i et land med reelt demokrati, uavhengig rettsvesen og frie medier.
Også vestlige, liberale demokratier gjør store feil, som den det var å gå til krig mot Irak i 1993, Men beslutningen må forsvares overfor velgerne, som nok kan villedes, men da med høy risiko. Før eller siden kommer smellen i form av en hard debatt, en granskingskommisjon, en avgang i vanaere eller et valgnederlag.
Slikt skjer nesten aldri i autoritaere stater. Der kan lederne gjøre sine feil i fred. Massiv overvåking og mediekontroll sikrer kanskje at ingen snakker om feilen engang.
Godtar korrupsjon
Det er en styrke å ha en offentlighet der det ikke er likegyldig, men skaper debatt, om en kjent fotballspiller gir offentlig støtte til en autokrat, eller alternativt, om han utsettes for fordommer fordi han har tyrkisk opphav.
En fordel er det også å leve i land der korrupsjon ikke aksepteres. Korrupsjonen i Frankrike er riktignok et gammelt og vedvarende problem, men den underkastes kritisk journalistikk og ender i dommer avsagt av et uavhengig rettsvesen. Korrupte politikere kan dessuten kastes i valg.
Viktor Orbáns korrupte regime i Ungarn kan derimot fortsette fordi de store mediene kontrolleres av regjeringen, fordi rettsvesenet ikke er uavhengig og fordi demokratiet kveles også av valglover som gagner regjeringen.
Pass på
Det hjelper at en stor mengde ungarske velgere er villig til å akseptere dette og mer til i bytte mot stengte grenser og nasjonalistiske fraser. Denne typen velgere er som kjent et problem i mange land.
Her ligger også hunden begravet: Ledere i vestlige demokratier har undervurdert problemer ved globalisering, fremfor altfor høy innvandring. Dette er, som alle nå vet, hovedgrunnen til at tilliten er svekket og det liberale demokratiet er på vikende front.
Om dette har debatten rast, og mer kommer, men alle – både opprørske og andre – bør huske én ting: Passer de ikke på, sitter også de plutselig i et samfunn med sterkt innskrenket frihet og en leder de ikke kan bli kvitt.