Da Mia døde, frøs jeg til is. Nå tiner jeg i kantene.
Sorg er, og oppleves, forskjellig fra person til person. Sorgens omfang og lengde kan også variere ut fra hvordan den har oppstått. Jeg vil gjerne dele hvordan min sorg er og hva den gjør med meg.
Jeg har vaert heldig tidligere i livet og har ikke opplevd mange store tragedier. Jo da, det har vaert plutselige og vonde dødsfall, og de gamle i vår familie har også dødd. Da har jeg sørget og savnet dem inderlig. Men nå er jeg rammet av noe helt annet, en mørk, mørk sorg som setter seg i kropp og sinn.
Jeg har født tre fantastiske barn som jeg elsker over alt. Det er fortsatt vanskelig å sette ord på det som har skjedd, for nå er det bare to av mine barn som fortsatt lever blant oss. For tre år siden skjedde det som ikke skulle skje. Min elskede datter Mia tok sitt eget liv, bare 12 år gammel.
Vår families virkelighet ble brutalt og totalt forandret for alltid. Ingenting vil noensinne bli som før.
Mistet farge og lukt
Mias død har ført til at jeg stadig opplever at jeg lever i en annen virkelighet enn omgivelsene mine gjør. Forandringen fra en god hverdag med ordinaere, dagligdagse utfordringer til en mørk hverdag som består av sorg, savn, frykt og at livet føles uvirkelig, har vaert en stor overgang.
For meg er Mia fortsatt ekstremt naer og virkelig, hun er det første jeg tenker på når jeg står opp om morgenen og det siste jeg tenker på når jeg legger meg om kvelden. Ofte drømmer jeg om henne om natten også. På de mørke dagene besøker hun meg i tankene gjennom nesten hele dagen.
Mias brå og uventede død gjorde noe med hele meg, jeg frøs til is. Jeg er ekstremt rasjonell og veldig «flink» til å følge opp daglige rutiner og gjøremål. Jeg tar meg av familien min og guttene mine. Vi har alltid vaert sterkt knyttet, og nå knytter sorgen oss ytterligere sammen på flere måter. Jeg jobber og gjør og sier de riktige tingene, så fra utsiden ser det kanskje ut til at alt er bra nå.
Men jeg er fortsatt frosset til is, både i hodet og i kroppen. Jeg har mistet følelsen i tankene mine, klarer ikke å gråte, noen dager klarer jeg nesten ikke å snakke. Jeg har mistet følelsen i kroppen, sorgen har tatt fra meg både farge og lukt. Så lenge denne frossentilstanden vedva-