Iraks savnede er såret som ikke vil gro
Mandag 23. juli har Aftenposten en viktig artikkel om de mange savnede etter krigene og konfliktene i Irak.
Artikkelen peker på myndighetenes ansvar. Den viser til International Commission on Missing Persons (ICMP) som kilde for antall savnede. ICMP gjør langt mer enn å levere statistikk. Siden 2003 har ICMP gitt opplaering i hvordan arbeidet med å identifisere døde og savnede kan foregå på en ansvarlig måte.
ICMP har erfaring fra Balkan, inkludert Srebrenica-massakren.
ICMP har identifisert døde, samlet bevis i rettssaker mot krigsforbrytere og dannet grupper for etterlatte. ICMP har hjulpet med å utarbeide lover, bygge institusjoner og sørget for å gjøre den beste DNA-teknologien tilgjengelig for nasjonale institusjoner.
Juridisk rammeverk
Juridisk rammeverk er viktig. Man kan ikke bare etablere et kontor og begynne med identifiseringsarbeid. Letingen etter savnede må inn i nasjonal lovgivning. Bare slik kan man sikre rettighetene til de etterlatte.
Dette arbeidet går svaert sakte fremover i Irak. Men det er tross alt fremgang. Fra 2008 har ICMP stått for praktisk opplaering. Mer enn
250 offentlig ansatte er laert opp til å lokalisere og hente ut levninger fra massegraver, over 30 spesialister har fått opplaering i DNA-analyser og over 40 har mottatt trening i forsvarlig innsamling og oppbevaring av DNA-materiale. ICMP har hjulpet irakiske eksperter med å sikre gravplasser i Sinjar og åpne massegraver i Tikrit. I tillegg har ICMP gitt støtte til familiemedlemmer og frivillige organisasjoner for at de skal kunne delta aktivt i ettersøkningsarbeidet.
I februar startet ICMP et pilotprosjekt for å samle DNA fra familiemedlemmer til savnede. Det utvides nå til å omfatte titusenvis av flyktninger som bor i leire etter å ha blitt fordrevet av IS.
Sentralt ettersøkningsorgan
Manglende koordinering er et problem. ICMP arrangerer derfor et møte for relevante ministerier og offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner og familiemedlemmer i Bagdad for å utvikle en samordnet strategi. Planene omfatter etablering av et sentralt ettersøkningsorgan i Bagdad, et nasjonalt senter for savnede personer, inkludert et sentralt arkiv. ICMP vil også legge frem forslag om å styrke lovgivningen for innsamling og beskyttelse av data og bedre koordineringen for lokalisering og identifisering av savnede og sikre frivillige organisasjoners rolle.
Kvinners rettigheter må sikres. Det er hovedsakelig menn som er savnet i Irak, og mange kvinner er blitt eneforsørgere.
Det er en daglig utfordring å sikre politisk støtte til et slikt omfattende og krevende program for ettersøkning og identifisering av savnede. Men det er mulig. ICMP er engasjert i dette arbeidet både for å sikre rettighetene til de mange irakere som lider fordi de fortsatt mangler informasjon om sine kjaere. Men arbeidet er like viktig for å sikre fred og stabilitet i regionen. Uvissheten er et åpent sår som må gro før man kan komme videre.