– Jeg håper Trump vet hva han gjør
Trumpvelger og soyabonde Clayton Rye står på handelskrigens slagmark i USA. Bønnene hans er nå verdt mindre enn det koster å produsere dem.
Clayton Ryes soyabønner er nå verdt mindre enn det koster å produsere dem. Åkeren hans er blitt slagmarken i USAs handelskrig med Kina.
– Jeg gir Trump en sjanse. Kanskje seks måneder.
Bonden Clayton Rye stanser opp ute i den grønne åkeren. Rye eier over 36.000 mål her i nordlige Iowa. Avlingene hans strekker seg mot horisonten, så langt vi kan se i alle retninger. Soyabønnene begynner snart å blomstre. Maisen kneiser allerede høyt. Likevel vil det bli et magert år for den norskaettede gårdbrukeren.
– Vi henger fast etter fingertuppene! sier 71-åringen og krummer hendene opp under haken, som om han klamrer seg fast til kanten av et stup.
Årsaken til de harde tidene er ikke skadedyr eller tørke, men krig. Handelskrig. Åkeren til Clayton, og til tusenvis av andre amerikanske bønder, er blitt en slagmark i konflikten mellom USA og Kina. «Generalene» sitter tusenvis av kilometer borte, i Washington, D.C. og Beijing.
– Jeg håper Trump vet hva han gjør, sier Clayton.
– Tror du han gjør det? Bonden svarer ikke, bare hever en hånd med fingrene krysset.
Kina slår tilbake
Trumps handelskriger har druknet litt i all den andre støyen rundt Det hvite hus. Men presidentens aggressive disrupsjon av internasjonal handel har uante globale konsekvenser.
Trump kjemper nå handelskriger på flere fronter, med både fjern og naer, venner og fiender. USA ligger i strid med naboland og naere allierte som Canada, Mexico, og EU.
Men det er konflikten med rivalen Kina som koster mest. Den siste måneden har den eskalert kraftig. Trump innledet handelskrigen med å legge toll på et knippe kinesiske varer. I sommer økte han presset, og han har nå innført toll på importvarer for 50 milliarder dollar. Og mer står for tur. I august er planen å legge toll på ytterligere 200 milliarder dollar. Og presidenten har truet med å straffe «hver eneste dollar».
Kineserne har svart med samme mynt. Angrepene deres har vaert strategiske. De har rammet USA midt i hjertet, her i the heartland, i statene der Trump har flest og mest hengivne tilhengere. Tilhengere som Clayton Rye. Prisen på soyabønner har falt 20 prosent siden april. Kina har lagt en toll på 25 prosent på bønnene og begrenset importen. Trump var nylig i Iowa og ba bøndene om å ha tålmodighet, om å holde ut. Bøndene ville få de største gevinstene når krigen var over, lovet presidenten.
Rye sier han kan gi Trump et halvt år på å ordne opp.
– Men jeg kan ikke gi ham et år. Det har jeg ikke råd til – det har ingen av oss råd til.
Krangler om pisk og gulrot
– Når et land (USA) taper milliarder av dollar på handel med nesten alle andre land, er en handelskrig bra, og lett å vinne, skrev Trump på Twitter i mars.
Foreløpig viser imidlertid ikke kineserne tegn til å bøye av. Forhandlingene ligger fortsatt på is, ifølge The Wall Street Journal. Presidentens rådgivere strides om hvor mye pisk og gulrot som skal brukes, skriver avisen: Finansminister Stephen Mnuchin og Trumps nasjonale økonomiske rådgiver Larry Kudlow ønsker å finne en annen løsning enn «full krig», mens «haukene» vil gi kineserne kniven på strupen.
Sistnevnte mener USA kan bruke sin sterke økonomi til å tvinge kineserne i kne. Den amerikanske økonomien er nå så sterk at den ikke påvirkes av de økende tollsatsene, ifølge Reuters. Trump fikk også nylig løfter fra EU-president Jean-Claude Juncker (som har kalt Trumps tollsatser for «idioti») om at europeerne vil hjelpe med å legge trykk på Kina.
Men andre frykter at kineserne vil vaere seige motstandere, og at handelskrigen vil vaere skadelig for USA på sikt.
«En krig med alle mot alle er farlig, og kan resultere i en redusert levestandard over hele verden, inkludert i USA», skrev økonomene Jeffry Frieden og Joel Trachtman fra Harvard University i en rapport nylig.
– Kan vaere kroken på døren
Bonde Joe Riniker står og beundrer en glinsende grønn og gul gravemaskin fra John Deere. Den purrende motoren utfordres av rautende kuer, geiter, skingrende tivolimusikk og en kar som lager treskulpturer med motorsag.
Det årlige landbruksstevnet i Dubuque i Iowa har noe for (nesten) enhver smak.
Men Riniker skal holde pengene i lommen. Han har lagt soyabønnene sine på lager i påvente av bedre tider.
– Jeg har råd til å vente litt. Jeg er snart 70 år og har pensjon. Men for unge bønder med store lån og store utgifter er dette allerede kritisk, sier han.
– Det kan vaere kroken på døren for de mest utsatte bøndene.
Riniker minner om at yrkesgruppen hans hadde problemer med å få det til å gå rundt allerede før handelskrigen. Han frykter også at kineserne vil vende amerikanske bønder ryggen.
– Når du først har mistet et marked, er sjansen for at du får det tilbake liten, sier han.
Litt lenger borte står Jim Schilling (28) og viser frem hobbysamlingen av gamle maskiner, fra rustne vaskemaskinmotorer til gressklippere og andre kuriositeter. Schilling driver et lite selskap som sprøyter avlinger i Iowa.
– Jeg merker allerede at bøndene er mer tilbakeholdne med pengebruken, sier han.
– Handelskrigen vil få ringvirkninger, og den vil gå ut over dem som selger utstyr og maskiner. Leverandører merker presset fort.
Brasil kan bli vinneren
Det er de siste 20 årene at amerikanske bønder har begynt å eksportere soyabønner til Kina i stor stil. Kineserne bruker bønnene til dyrefor og matolje. Resten av importen kommer i all hovedsak fra Brasil og Argentina.
Mange av de amerikanske bøndene selger avlingene sine på forhånd, i såkalte «futures». Clayton Rye forklarer at han har et system der han selger flere ganger i kalenderåret.
– Det er jo omtrent som å gå på kasino og gamble. Men samtidig gir det oss en inntektsflyt en stund inn i fremtiden. Årets avling er allerede solgt, sier han.
Trump har lovet bøndene en ek- stra overføring på 12 milliarder dollar, som kompensasjon for tapene. Gavepakken fikk en blandet mottagelse.
– Jeg vil heller selge på et åpent marked enn å få veldedighet, sier Rye.
Dersom kineserne er standhaftige, og konflikten vedvarer, kan både USA og Kina tape på sikt, tror agroøkonom Wallace Tyner ved Purdue University.
– Dersom tollene varer i tre år, vil Brasil og andre land ha tid til å justere produksjonen og stjele markedsandeler fra USA permanent, sier Tyner til Aftenposten.
– Både USA og Kina vil tape på krigen, mens gevinsten vil gå til Brasil.
Tyner tror uansett ikke handelskrigen vil føre til bedre forhold for bøndene:
– Absolutt ikke. De globale tollsatsene var allerede lave. Kina hadde en toll på 3 prosent på soyabønner da Trump satte i gang handelskrigen. De fleste land har produkter de beskytter; melk i Canada, sukker i USA, ris i Japan. Men gjennomsnittet på toll i Canada er for eksempel 0,8 prosent, sier han.
President rabagast
Clayton Rye vil ikke gi presidentens prosjekt opp helt ennå, selv om det kan få store konsekvenser for ham personlig. Han stemte på Trump og har tro på hans evne til å kjempe seg frem til en «god deal».
– Jeg liker det Trump har gjort på andre områder, og jeg liker regjeringen hans. Nå får jeg bare håpe, håpe, håpe at han drar dette i land, sier Rye.
– Han er jo en rabagast – en street fighter.
Jeg er snart 70 år og har pensjon. Men for unge bønder med store lån og store utgifter er dette allerede kritisk
Joe Riniker, bonde