Her øker segregeringen mest i Norge

Fra 2005 til 2017 fikk Norge mer enn doblet antall innbyggere med innvandrerbakgrunn. Bostedssegregeringen i de største byene har i den samme perioden gått ned.

Det er hovedfunnet i ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Segregeringen har likevel økt i noen områder i de største byene. Blant dem med størst økning er Retten i Skedsmo kommune og flere områder i Stavanger.

SSB har laget en liste over 15 områder i de største byene hvor segregeringen har økt mest i 12-årsperioden. Listen inneholder både områder hvor innvandrerbefolkningen er overrepresentert og områder hvor etniske nordmenn er overrepresentert, såkalte gylne gettoer.

Listen toppes av Solheim rett utenfor Bergen sentrum. Området har en høy andel kommunale boliger.

– Hele området har alltid vaert et arbeiderklasseområde, slik Oslo øst har vaert. Dermed er det paralleller til mønsteret i Oslo med både lavere boligpriser og historiske grunner til bokonsentrasjonen, sier Terje Wessel, professor ved institutt for sosiologi på UiO. Han har forsket på segregering i en årrekke.

Bosetter seg utenfor Oslo

I fjor var det bare Oslo, Drammen, Lørenskog og Skedsmo som hadde en innvandrerandel over 25 prosent. Men SSB-beregninger viser at innvandrerne i større grad bosetter seg i områder utenfor Oslo.

Mange av minoritetene som bosetter seg på Romerike, i Follo og i Baerum og Asker, gjør det i konsentrerte områder innenfor kommunene, ifølge Wessel.

Innvandrerbefolkningen i Skedsmo har økt kraftig fra 2005 til 2017. SSBs beregning viser at antall personer med innvandrings-